( + )

Alt begynner i Perserriket når den onde skapningen Djinn oppfyller en høytstående persons ønsker på kreativt vis. Det skaper et voldsomt kaos som i siste liten blir avverget av en trollmann som stenger Djinn inne i en rød opal. Djinn blir holdt fanget i opalen mange århundrer frem til den unge juveleren Alexandra vekker Djinn til liv igjen i 1997. Da fortsetter marerittet midt i Los Angeles. Og ettersom hun ga ham liv er hun også den eneste som kan stoppe hans fremfart. Forhåpentligvis før han lykkes i å tilintetgjøre verden...

Filmen er veldig intensiv de første 8 minuttene, og da får vi et lite glimt av hva dette går i. Etter det roer det hele seg ned en god del før ting sakte men sikkert bygger seg opp igjen mot det som skal komme. Digger åpningsscenene fra perserriket der mye går galt i det en høytstående person ønsker seg litt for mye. Dette er noen veldig eventyrlige scener som gir oss en liten smakebit av hva vi kan forvente av resten av filmen.

Det er gøy å komme over skrekkfilmserier du ikke visste fantes. Og filmen var også en del bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Det hele blir produsert av Wes Craven, som er mannen bak ‘Skrik’ og ‘A Nightmare on Elm Street’, men regien er ved Robert Kurtzman. Som tittelen avslører så dreier dette seg om en som oppfølger ønsker. Men han oppfyller ikke ønsker slik folk vil og er ond og kreativ i måten han oppfyller ønskene på. Det kan være at han forvandler en ung kvinne til en utstillingsdokke i en butikk om hun ønsker å være pen for alltid, eller at moren dør og arven kommer til en person som vil bli millionær.

Mytologien er enkel men velfungerende. Den smarte hovedpersonen er linket til Wishmateren. Han trenger å samle et visst antall sjeler før han gir vekkeren hans tre ønsker. Hvis alt går etter planen blir han sluppet fri og kan ta over verden. Jeg får litt Hellraiser-vibber i det filmen begynner. Konseptene kan minne litt om hverandre. Begge har monstre som manes frem av henholdsvis en juvelstein og en kube. Og begge filmene byr også på en god porsjon bloddryppende grøss. Dette minner også litt om Bedazzled, med Elisabeth Hurley og Brendon Frasier, bare i grøsserversjon.

Synes filmen er bra lagt opp som skrekkfilm. Vi får se mange skremmende skapninger som øglemenn og onde skapninger av diverse slag. Det er en del gore og skjelletter med masser av blod. Og som om ikke det skulle være nok, får du også se skrekkfilmikonet, Robert Englund, i en birolle i filmen. Dette er ikke for de lettskremte eller de som ikke liker å se mye blod og innvoller. Filmen er ikke like intensiv hele veien, men likevel bra underholdende. Det er artig å tippe hva som skjer med alle ønskene som går galt, selv om dette som regel går ut over de som ønsker seg noe.

Filmen disker opp med tidvis kule praktiske effekter, men filmen er langt i fra feilfri og en del av dataeffektene er ikke så gode som jeg skulle ønske, men likevel langt på vei vellykket for sin tid. Dette ble laget under en tid der dataeffekter stadig var i sin spede barndom. Og heldigvis er de fleste effektene løst på praktisk vis, noe som skaper en bedre ramme rundt filmen enn rein CGI.

Konklusjon
Jeg likte denne filmen ganske godt og har troen på at dette vil fenge bra til de som er litt mer hardcore grøsserfans der ute. Dette har noe litt klassisk skrekk over seg og minner litt om de gode gamle konseptene som mange elsker med mye mystikk og onde, overnaturlige krefter. Det hele er sydd sammen på en voksen morbid måte med noe fandenivoldsk humor og ellers grei gjennomføringskaft. Filmen har ikke det rikeste konseptet, men manuset er okei, selv om historien ikke er allverdens å skryte av. Det filmen har å skilte med er mer den makerittartige stemningen som gjør dette til en skikkelig grøsser med mye skrekkelige saker med på kjøpet. Det er mye ekle scener i filmen når alt stormer som verst.