|
Film: Easy Virtue (2008)
Kategori: Komedie, Romantikk
Land: Storbritannia
Regi: Stephan Elliott
Spilletid: 93 min
Datoer:
| 2009-04-03 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.5 av 6Keyword:
Kostymedrama
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Erkebritisk dramakomedie!
Publisert: [ 30. Mars 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Jessica Biel spiller den amerikanske jenta Larita som gifter seg med den minst like unge bristiske John Whittaker. Sammen reiser de nygifte til Johns barndomshjem i England, et digert gods av et hus som ligger langt utpå landet. Her bor hans mor, far, og to søstre blant tjenere og kokker. Men Larita blir fra første stund mottatt med skepsis og motgang. Hun er den amerikanske ”drømmen” i egen person, stikk motsatt og ulik denne erkebritiske konservative familien. Larita skal fort få kjenne at hun må kjempe for å passe inn i dette huset, noe som fører til den ene rare og spesielle hendelsen etter den andre! |
|||
|
Anmeldelse: Fra første stund etablerer filmen seg som en typisk britisk dramakomedie. Her er alle ingrediensene til stede. En diger, gammel herregård, utpå de grågrønne britiske sletter, bebodd av like grågrønne konservative mennesker. Kun faren i huset synes å være av den mer spiselige sorten, og sammen med Larita blir han den eneste som tør å si imot husets frue, mesterlig spilt av Kristin Scott Thomas. Hun er nemlig selve definisjonen på stiv, sur og gammeldags overklassedame. I starten prøver de to selvfølgelig å komme overens, men som hund og katt begynner de fort med og psyke hverandre ut så godt de kan. Etter hvert forstår Larita at hun må ta igjen med samme mynt, og dermed blir det to ledende damer i huset, noe som er én for mye! Manuset er for det meste gjennomgående småvittig og til å småhumre av. Den velkjente kjappe britiske dialoghumoren er aldri langt unna, noe som gjør filmen rimelig fornøyelig. Kristin Scott Thomas er som skapt for denne rollen, og Jessica Biel passer ellers godt som hennes amerikanske unge motstykke. Det er ellers en god dose britisk selvironi vi blir servert filmen i gjennom, og et til tider lekent og morsomt filmspråk og teknikk krydrer det hele riktig så fint. ’Lett på tråden’ blir derimot aldri VELDIG morsom, engasjerende eller interessant. Til det er den for tam og flat. En amerikansk variant ville sikkert lagt seg på en mye mer hysterisk og actionfylt linje, noe denne heldigvis ikke prøver på. Det er erkebritisk og mer lavmælt humor dette, noe som er veldig behagelig og greit som en motvekt til det amerikanske av og til! Liker du britisk humor og (kjærlighets)drama, er dette absolutt en film for deg. |
|||