( - )

Historien begynner i julerushet i butikkene før jul. Everett Stone og Meredith er blitt et par og skal feire jul hos hans familie. Hun er pen, tynn og født med sølvskje i rumpa. Det gjør at hun får problemer med å tilpasse seg i møte med sin svigerfamilie som ikke er like fin på det. Vi får se hvordan isdronningen, Meredith, spilt av Sarah Jessica Parker opplever julen det i julen. Uansett hvor hardt Meredith prøver å blende inn, så roter hun det mer og mer til. Vi får se hvordan svigermor ikke liker Meredith og resten av familien hans vil at Everett ikke skal gifte seg med Meredith. Selv ikke familiegifteringen får ikke Everett velsignelse til å bruke på Meredith. Med andre ord er det krise i leiren når den pene damen møter den mer liberale hippiefamilien. Det store spørsmålet er dog om hvem som ender opp med hvem og om det blir ro i leiren til slutt?

Alt tar plass i julen og begynner med litt julestemning, men med så mye familieuhygge er dette ikke den filmen du velger å se for å komme i bedre julestemning. Her er julen mer noe som følger med for å bygge opp under og skape en kontrast i alt bråket. Dette er med andre ord mer et drama med litt medfølgende mørk komedie og litt romantikk i blandingen, enn en typisk julefilm.

Men heldigvis for noen blir filmen mer tålelig etterhvert som dramaet tiner opp og da får også romantikken mer spillerom. Det er også et par ting jeg ikke liker med filmen som hvorfor på død og liv Stone-familien ikke liker Meredith. Hun burde får en sjanse som alle andre og Stone-familien er ikke særlig sympatisk på det punktet. Og vi får heller ikke svaret på hvorfor de oppfører seg slik.

Filmen er best i begynnelsen, men kanskje lettest å like på slutten for de romantikkhungrige. Men den biten ble for meg litt for sentimental og kanskje noe i lengste laget. Likevel er det nok sikkert denne parten som gir mest valuta for filmkategorien som er satt på coveret. Det vil si at mange kvinner nok sikkert blir litt snurt i begynnelsen, fordi de får en helt annen film enn ventet. Derfor er nok opplevelsen av filmen ganske delt.

For min del likte jeg filmen som lander sånn noenlunde på beina og styrer unna de største isfjellene. Skuespillet er bra i filmen med store profiler som Diane Keaton, Sarah Jessica Parker og Craig T. Nelson som kjører showet sammen. Dette er med andre ord en film som løftes ganske mye bare på grunn av skuespillerne som gjør sitt ytterste for at filmen skal fungere. Liker også rollefigurene som er solide fremstilt og gjør mye for at filmen oppleves bedre.

Konklusjon
For min del var denne filmen litt av en berg og dalbane-filmopplevelse som jeg nesten ikke klarer å definere helt om jeg likte eller ikke. Jeg digget deler av filmen, men dette var langt i fra så feelgood eller feelbad som jeg hadde håpet på forhånd.

Jeg liker den mørke delen av filmen i begynnelsen og den humoren som hører med til den. Men filmen har også noe sjarme og varme til tider som også trigget min interesse. Men jeg skulle gjerne sett mer besluttsomhet i måten filmen snor seg gjennom sjangere på. Filmen klarer nemlig ikke helt å bestemme seg om den skal være drama eller komedie.

Romansene er dog ikke helt på nett og det blir aldri helt den store romantikken heller. Men mangfold og rar blanding er det nok av. det gjør at jeg til slutt synes filmen fortjener en sjanse. Den er i alle fall ikke som alle de andre romantiske komediene, snarere strake motsetningen, i alle fall delvis.