( + )

Vi skal tilbake i tid til like etter den amerikanske borgerkrigen. Der treffer vi familien March som lever på den amerikanske østkysten. De er blant de rike familiene i byen, men etter at far er dratt ut i krigen, må moren ta hånd om Meg, Beth, Jo og Amy. Barna er fire jenter med sterke ambisjoner i hver sin retning. Vi følger mest Jo som vil bli forfatter. Når hun flytter til New York møter hun en tysk filosofiprofessor som lærer henne at hun må skrive om de erfaringer hun selv har opplevd i løpet av livet. Vi følger forfatterdrømmen til Jo og ellers kjærligheten til søstrene hennes...

Filmen bygger på Louisa May Alcotts oppvekstroman fra 1868. Alt begynner i hovedpersonens kaldeste vinter. Krigen hadde medført mangel på brensel og lampeolje og det gjør det ekstra ille. Men i nøden er kreativiteten stor og folk finner måter å holde seg varme på likevel. Det er like før julaften. Det spilles julesanger på pianoet. Snøen laver ned og det er råkaldt ute.

Stemningen i filmen er meget koselig til tross for at det er kaldt ute. Filmen tar først plass om vinteren og julen, men er ikke så julete av seg som jeg forventet. Dette byr på litt stemning i begynnelsen, men etterhvert er det hverdagen som tar mer over, når det er slutt på julen. Vi følger dog kvinnene over en lang tid, så vi opplever flere juler og også litt sommer. Dette er med andre ord ikke typisk en julefilm, men det er nok julestemning i filmen til at den er koselig å se i jula.

Filmens historie er bra lagt opp. Dette er ikke bare rosenrødt og vi blir med på både gleder og sorger. Dramaet og fortellingen fungerer utmerket. Vi merker med andre ord at dette har en stor kvalitet over seg. Vi får fortalt historien ut fra en av de unge kvinnene som også fungerer som fortellerstemme. Filmen handler om en forfatterspiren. Jeg kjenner meg igjen i noe i filmen som da hovedrollefiguren mister alt hun har skrevet og må begynne helt på nytt. Det er en setting som skaper mye frustrasjon.

Skuespillet er meget solid levert. Særlig av Winona Ryder i front som briljerer og gir mye av seg selv i hennes rolletolkning av Jo. Ellers får du også sterke andre prestasjoner av yngre skuespillere som Kirsten Dunst og Christian Bale. Også den profilerte skuespilleren Gabriel Byrne har en viktig birolle i filmen. Regien er ved Gillian Armstrong som har spesialisert seg i periodedramaer og det merkes i hennes kanskje mest vellykkede film. Det er gode kostymer i filmen og musikken er meget gjennomført og passende til det fornøyelige dramaet.

Konklusjon
For de som ikke liker klassiske eldre dramafilmer blir dette kanskje noe i det trausteste laget, men filmen er godt laget med en klassisk historie om kjærlighet, samt livets gleder og sorger. Filmen frir nok mest til et kvinnelig publikum, men dette er en ganske grei film som engasjerer om du gir den en sjanse. Jeg var ikke overbevist i begynnelsen, men synes dette kom seg veldig bra underveis. Med godt skuespill og stødig regi, klarer denne filmen seg meget bra. Det er en god del filmatiseringer av Alcotts bok, men dette er den mest kjente og ble også nominert til hele tre Oscars. Likevel mangler dette det siste lille ekstra som kunne gjort den til en skikkelig klassiker.

[ I skrivende stund kan du se filmen på Netflix ]