---

Ingress:

Filmen begynner med at julenissen er ute flyr med sin slede og lander på Nordpolen. Like etter får vi se hvordan Emma har det i dramaklassen på skolen i skuespillet om alevedronningen. Lite vet Emma og Julenissen at deres skjebne snart skal føres sammen. Det har seg nemlig slik at Julenissen får en sønn som han føder i Emmas hus. Like etter fødselen blir barnet byttet ut av alvene med et alvebarn. Da starter jakten på å få barnet trygt tilbake i Julenissens favn. Og der hjelper selvsagt Emma til, da hun kan mye om mytologien rundt alvene...

Anmeldelse:

Dette er en dansk film med krysning av flere verdener. Vi snakker Julenissen og andre magiske vesener. Filmen er godt fotografert og scenografien er passende til en eventyrfilm, men der stopper også den store fascinasjonen min for denne filmen. I front finner vi den smarte og drømmende Emma, og samt Julenissen og hans kone.

Nissen er veldig lite smart, men svært koselig. Likevel er nissen veldig overspilt og for tilgjort. Det hjelper ikke akkurat på at Nissen blir spilt av Lars Hjortshøj, ja han veldig ekle fra Klovn. Hjortshøj er med i mine øyne helt galt castet i denne rollen. Han føles mer typisk dansk og flat enn passende og vellykket. Riktignok blir jeg mer engasjert i Hjortshøj etterhvert som filmen kommer mot slutten.

Alt føles litt snålt til tider. Det er akkurat som jeg går glipp av noen interne detaljer siden jeg ikke er dansk. Humoren er passe grei i filmen, som da nissen blir bedt om å barbere skjegget for å ikke vekke oppsikt når de skal føde på sykehuset, men Nissen synes det er rart i og med at de likevel skal bruke sleden til å komme til sykehuset. Det er også tid for litt underbuksehumor når Alvedronningen blir tisset i fjeset av en baby.

Filmen begynner litt typisk barnefilm på flere måter. Vi snakker en jente med en livlig fantasi og så viser det seg at fantasien og virkeligheten smelter sammen. Dette kan minne litt om krysning mellom Norges egen Julekongen og Snøfall, men danskene har sin helt egen vri på dette, selv om de nevnte norske julekalenderne var mer gjennomført enn det danskene stilte opp med i denne spillefilmen. Det er en passe kul mytologi i filmen med alvene og julenissen, hver på sin kant.

Jeg vil også påstå filmskaperne sliter litt innimellom med filmfortellingen. Det blir rett og slett for lite som skjer og historien fenger ikke helt. Du får også en god del billige løsninger på scener som skal fremkalle spenning og lignende. Det skuffet meg litt. Det er jo også typisk at barna fremstår som de mest smarte i hele filmen. Folk må gjerne være dumme på film, men helt idiot er vanskelig å gjøre naturlig i en slik film.

Konklusjon
Det er mulig barna liker dette bedre enn meg, men jeg hadde litt problemer med å engasjere meg mye i filmen, selv om filmen føles helt ok å se. Jeg likte dog heller ikke hvordan rollefigurene fremstår i filmen og hvordan de ser ut. Jeg trodde filmen skulle by på stor julestemning. Men en rar, skjeggstubbete julenisse og ellers fokus på annet magisk og hverdagslig, gjør at filmen ikke akkurat gir den store stemningen bortsett fra åpningsscenen og sluttscenen. Filmen foregår heller ikke i julen og filmen føles ut som noe helt annet enn coveret antyder.

For min del kunne filmen fokusert litt mer på Julenissen enn alvene. Dette ble med andre ord mer snodig og med lite sjarme enn en helhetlig historie som fenger for hele familien. Det blir for mange lettvinte løsninger som ødelegger mye av inntrykket. Det er dog en minimumsunderholdningsverdig i filmen. Filmen har sine stunder. Det er også noen koselige sanger i filmen, og for et ukritisk barnehjerte er dette kanskje noe som fenger langt bedre enn for meg. Moralen i filmen er også bra og selvsagt ender det godt, selv om slutten ikke er filmens største styrke.