( - )

Under et innbrudd på et museum slipper en av ranerne, en vakker ung kvinne ved navn Morgana Truscott, ut en gammel Djinn som oppfyller ønsker. Djinnen dreper en av ranerne og tar bolig i hans kropp. Det ikke Morgana vet er at hun nå har fått et bånd til den onde Djinnen som bruker all sin tid på å oppfylle ønsker til folk i bytte mot sjelen deres. Når han har nok sjeler kommer han for å presse på seg tre ønsker av Morgana, slik at han kan slippes løs og med det slipper samtidig løs et helvete på jord...

Filmen fortsetter litt etter den første. Det hele starter med et ran der ranerne utløser en alarm, som så igjen utløser en skuddveksling mellom ranerne og vaktene. En av vaktene treffer en statue og så faller wishmaster-steinene ut av den. En kvinnelig raner plukker dem opp og så kommer wishmasteren ut av steinene.

Dette er andre film i Wishmaster-serien. Første film var overraskende underholdende og bra gjennomført. Andre film begynner ikke like spenstig og tempoet er langt i fra like høyt som i første omgang. Det blir dog noe blod og gore, men manuset og handlingen er litt mer seig. Det er også en del dramascener i filmen som ikke gjør seg så godt i en litt b-preget skrekkfilm av dette slaget. Jeg skulle nesten ønske at filmen tok seg selv i å være mindre seriøs.

Som Wishmasterfilm er denne andre filmen litt småskuffende. Det er ikke like mye kule ønsker i filmen som du forventer. Alt vitner om at filmskaperne ikke har like mye å komme med og har begynt å gå litt tom for ideer. Det er en del nødhandling i filmen til tider. Det er litt rart at Djinn-en bare er i fengsel selv om han kunne gått fritt rundt om han ville. Vi får forklaringen på dette etterhvert, men det er litt rart at Wishmasteren ikke er like handlekraftig som i første film. Det er litt rart at det er mange flere sjeler som Wishmasteren trenger i andre film enn i første for å kunne plage vekkeren hans med tre ønsker for å sette ham helt fri. Du får også nye momenter med at hun som vekket demonen ikke kan bli skadet.

Dette minner stadig vekk litt om Hellraiser. Jeg tenker da mer på stemningen, seriøsiteten og det morbide med filmen. Også demonen minner litt om Hellraiserdemonene og oppfører seg veldig likt. Skuespillet er likt som i første film. Det vil si at alle rollefigurene forsøker å holde seg gravseriøs, også wishmasteren som er konstant tom i blikket og helt uten følelser i stemme og mimikk. Han har dog en djevelsk sjarme som kan minne litt om den du finner hos Jack Nicholson i Ondskapens Hotell, bare at Andrew Divoff langt i fra er like god skuespiller eller like karismatisk i fremstillingen av rollefiguren.

Konklusjon
Denne andre Wishmasterfilmen føles helt grei å se, men stiller ikke opp med så mye annet enn det. Alt føles litt strekt ut og Wishmaster-oppfølgeren blir for oppskriftsmessig. Demonen ser dog kul og det er en del fete praktiske effekter i filmen, men de digitale effektene er ikke stort å skryte av å ser litt småbillig ut til tider. Slutten er dog passe oppfinnsom og en grei variasjon av den du fikk i første film. Men de dårlige effektene gjør at jeg nesten får litt vondt i øynene. Med andre ord har filmen litt å gå på og burde holdt seg til effekter den mestret fullt ut som de av mer praktisk art.