Catherine Ballou, er en lærerinne på vei til rancehen til faren hennes i Wolf City i Wyoming. På veien hjelper hun ubevisst en lovbryter. Etter at faren hennes blir drept og når lovens lange arm ikke stiller opp, blir Catherine om til en hevnlysten lovløs som kaller seg for Cat Ballou. Hun forvandles til en skytegal revolverkvinne. Hun og hennes gjenger røver et tog som bærer Wolf City-lønnslisten. Det gjør at Cat Ballou blir etterlyst og starter litt av en kriminell løpebane...

Dette er en forrykende og festlig western-parodi med Lee Marvin som meget alkoholisert revolvermann. Jane Fonda spiller Catherine Ballou på en overbevisende måte. Fonda er både vill og vakker og det perfekte midtpunktet i filmen. Sammen skaper både Fonda og Marvin litt magi på lerretet og gjør det meste av tidligere westernfilmer og westernklisjeer til latter. Det gjør dette til en herlig westernfilm med sjarme.

Filmen åpner med at en farget og en hvit mann synger om Cat Ballou som i en musikal Det blir en del banjomusikk. Mellom viktige scener i filmen får vi mer lystig sang. Du får mer westerninspirert tegnefilmmusikk som passer godt sammen med den lystige komediestemningen. Dette er veldig lett underholdning, men ingen stor westernfilm. Men det er nok ikke meningen heller. Filmen har dog sine øyeblikk med en drukken prest og slibrige menn som liker unge damer. Skuespillet er ikke topp hos alle i filmen. De fleste skuespillerne spiller litt karikert, men Lee Marvin leverer varene. Det var en rolle han fikk Oscar for.

Filmen er regissert av Elliot Silverstein, i hans andre spillefilm, fra et manus av Walter Newman og Frank Pierson. Det hele er bygget på romanen The Ballad of Cat Ballou av Roy Chanslor. Chanslors roman hadde en alvorlig tone, og selv om boken ble omgjort til en komedie i filmen, beholdt filmskaperne litt av de mørkere elementene. Filmen refererer blant annet til mange klassiske westernfilmer, spesielt Westernklassikeren ‘Shane’ fra 1953.

Cat Ballou er litt treg i gang. Du får en litt enkel og spesiell humor i filmen og en meget lystig stemning. Det er en rar blanding mellom komedie, western og musikal. I mine øyne kan ikke dette ha vært et topp filmår når denne filmen høster så mange nominasjoner og til og med vant en Oscarstatuett. Du får dog noen kostelige humor og actionsekvenser mot slutten. Synes også filmen blir mer og mer sjarmfull, jo mer jeg ser av filmen.

Konklusjon
For min del føler jeg filmen føltes litt rar, men den er også ganske unik i sammensetning av elementer i filmen. Synes også filmen føltes bedre og bedre, jo mer jeg tenker tilbake på den. Likevel klarte jeg ikke helt å synes dette var like legendarisk som klassikerstatusen på filmen skulle tilsi. Men filmen har helt klart sine styrker og en del av filmøyeblikkene er ganske kule i filmen. Det betyr at om du liker western og kjenner sjangeren er det mye å hente i humoren rundt klisjeene fra typiske westernfilmer. Det gjør dette til litt av en westernjoker som ikke nødvendigvis vil blidgjøre alle like mye.