| Logo
Anmeldelse av The Lonely Shepherd - Kortfilm (2018)
Kortfilm: The Lonely Shepherd (2018)
Kategori: Kortfilm, Drama, Komedie
Land: Norge
Regi: Daniel DeNiazi
Spilletid: 0 min
Mediarating: 4 av 6
Keyword: Kortfilm

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (2 kritikker)



Anmeldelsen:

Trøbbel i saueparadiset...

Publisert: [ 14. Januar 2019 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( - )

Ingress:

Vi følger Olav som lever uten strøm og tilknytning til noen på bondelandet. Han lever kun for sine sauer. Men da kyniske krefter tar sauene fra ham, uten at han skjønner hvor det er blitt av dem, får det Olav til å tenke over det enkle livet...

Anmeldelse:

Filmen åpner med panfløyteakkomanjert musikk med nydelig norsk natur i bakgrunnen fra ville elvestryk og idylliske bondelandskap. Filmen begynner rolig med musikk og sauer som går i en innhegning med bjeller på. Vi får se en film som starter med replikken ‘Livet er herlig!’, som blir servert av en ung gutt som passer sauene.

Musikken begynner litt westerninspirert bare med fanfløyte og minner nok om den man får i en rekke spaghettiwesternfilmer, bare litt mer idyllisk. Resten av musikken er litt overdramatisk til tider. Det er med på å skape både stemning og driv der ikke replikkene glimrer med sitt fravær.

Rollefigurene er noe i overkant simple og karikerte, men det er sikkert meningen også, siden dette er en komedie. Vi får alt fra den enkle og ensomme sauebonden som tygger strå og passer sauer til den muskuløse taperen som skor seg på andres sauer. Vi får oppleve røffe gutter som røyker og kjører bil samtidig. Det spises brunost og det passes sauer.

Filmen er regissert av Daniel DeNiazi, som her gjør sin kortfilmdebut i så måte, og han klarer seg greit. Men selv om filmen er regissert av DeNiazi, kjenner jeg også igjen at Cato M. Ekrens signatur i filmen. Jeg har sett en del av Cato M. Ekrens filmer fra før av, og selv om ikke Cato har regi på filmen er han både ansvarlig produsent, klipper og ansvarlig for foto.

Jeg kjenner med andre ord igjen en del av det Cato M. Ekren gjør i filmhåndtverket. I Ekrens filmer blir det ikke spart på noe, han liker å skape mye action.og presenterer ting litt på en veldig underholdende og unorsk måte. Likevel merker vi på flere ting at dette er en norsk film. Filmen bruker en del dronefoto som gjør seg veldig godt i filmen.

Filmen har litt å gå på dramaturgisk og er noe enkel i formen til tider, men fotoarbeidet er bra profft og filmen gir oss litt magi underveis med flotte filmlokasjoner og kule bildekomposisjoner. Liker også de klare Hollywoodsvinkene som da solen står opp en morgen. Dialogen er ikke supertroverdig, men likevel litt småmorsom til komedie å være. Digger når sauebonden kommer til byen kun iført en strikkegenser, lue og hvit underbukse.

Kortfilmen er laget med enkle midler, uten støtte fra det offentlige, bare med sponsorpenger. Men det hindrer ikke filmskaperne fra å sikte høyt med det de lager. Dette er forsøk på stor underholdning med mye følelser og noe humor, og filmen gir deg det du vil ha innimellom. Og jeg må berømme innsatsen til hele filmcrewet på 36 som ikke har hevet lønn og som har klart å gjennomføre denne filmen.

Konklusjon
Det er ikke lett å lage filmer på lite busjett, og det kommer litt til syne her mellom linjene, selv om fotoet er ganske bra til tider. Jeg liker karakterreisen til Olav og slutten er ganske herlig gjennomført. Og selv om ikke filmen treffer på alt den forsøker seg på, er det noe som gjør at jeg ikke klarer å mislike filmen. Med litt mer ressurser eller gjennomarbeiding, kunne dette blitt løftet flere hakk, men jeg liker historien og måten filmen er skrudd sammen på. Likevel er det litt å trekke for småting underveis og at filmen blir litt for enkel til tider. Jeg ser dog gjerne flere kortfilmer fra denne entusiastiske filmgjengen.