( - )

Vi skal besøke en familie med forskjellige individer i familien til Marissa og Wilbur. Det vil si at mor er spion og far en spionjeger, som ikke vet at kona er spion. Marissa er også mor til en søt liten baby, og stemor til to supersmarte tvillinger. Tvillingene vil helst ikke ha Marissa rundt seg, og da Marissa blir satt tilbake i sitt gamle virke som spion, kommer hun på sporet av en superskurk som forsøker å stjele all verdens tid. Etter hvert får hun også hjelp av de aspirerende småspionbarn Rebecca og Cecil. Nå trenger verden skikkelig hjelp og om ikke noen stopper tidstyven er bokstavelig talt tiden for menneskeheten ute...

Vi er nå kommet til den fjerde Spy Kids-filmen eller Småspioner 4 som den heter på norsk. Konseptet er fremdeles det samme som vi møtte i filmene fra tidlig 2000-tall. Småspioner er barneagenter som kommer til der voksne spioner ikke kommer til. Men nå er de små spionene i front skiftet ut til fordel for noen yngre barn. De foregående Spy Kidsfilmene var ikke stort å skryte av og denne fremstår som seriens dårligste forhold til tiden den er laget på.

Filmen åpner med en agent som skal til sykehuset å føde. På vei inn på sykehuset må hun slåss mot skurker i det vannet hennes går. Denne gangen er det en tidsskurk som er på ferde. Tidsskurkene ser også veldig overdrevent ut som om de var del av en dårlig sci-fi-film fra 1950-tallet. Det er mye dårlig skuespill i filmen. Dette er med andre ord veldig overkarikert i alle ledd.

Jeg vil tro dette slå bedre an hos barna, men filmen føles ganske kjedelig uten den helt store actionen. Det blir mye fokus på simpel slapstickhumor som at moren til småspionene frå blå gugge i håret og annet billig humor bestående av velkjente komponenter som prump og bæsj og lignende. Replikkene er også veldig plump som ‘Ja, dette må være panikkrommet fordi dette er et rom og jeg har panikk’.

Manuset er skikkelig ‘crap’ og minner mer om en fortelling en barneskoleelev kunne funnet på. I begynnelsen er det ikke så lett å se at dette hører sammen med de gamle filmene, men etterhvert kommer linken. Og ja de gamle småspionene er også med i filmen mot slutten, selv om de er blitt voksne. Men der filmen feiler mest er at ikke barna står mer i fokus. Dette handler dessverre mest om voksne, og det er litt synd i en barnefilm.

Regissør Robert Rodriguez har virkelig ikke ‘nailet’ denne fjerde barnespionfilmen. Da synes jeg han er langt bedre på å skape hardcore voksenunderholdning. Dette minner til tider om en dårligere episode av Doctor Who, og er mer TV-seriekvalitet enn filmkvalitet. Med andre ord er ikke dette den helt store barnefilmen på noe plan. Du får dog en moral helt på slutten som føles helt okei.

Konklusjon
Dette var virkelig svake saker. Historien i filmen er supertynn og effektene føles utrolig billige. Og når heller ikke filmen klarer å skape noe form for humor eller andre følelser utover direkte dritt, er det ikke så vanskelig å gi dette svak ‘score’. Med andre ord hadde ikke denne fjerde Småspioner-filmen noe å stille opp med eller skrive hjem om. Det gjør at jeg kjedet meg big time under filmen. Dette er hverken en god film eller barnefilm, selv om jeg tror at barna sikkert kommer til å omfavne filmen langt mer enn jeg gjorde.