Filmen begynner tidlig i 1860-årene. Du får historien om Massachusetts 54. regiment, som kjempet for nord-statene under den amerikanske borgerkrigen, og besto av kun fargede soldater. Dette var det første fargede regimentet på amerikansk jord. Vi får gjennom handlingen se hvordan fargede soldatene ble behandlet i nord-statenes hær og hvordan de ble møtt med motstand da de ville verve seg. Vi følger regimentet i tykt og tynt der de blir ledet av hvite offiserer da det var uhørt på denne tiden at en farget mann kunne ikle seg en offisersuniform. Gjennom filmen får vi se at krig ikke er noen dans på roser, og i alle fall ikke om man er farget soldat...

Dette er en krigsfilm som skiller seg ut i mengden. Dette er en sterk film om tider der rasisme var dagligdags ting. Den setter fingeren på en bokstavelig talt litt sort kapittel av den amerikanske historien som vi alle har godt av å lære noe om. Filmen setter fingeren på hvordan fargede ble diskriminert på rasistisk vis som en del av ‘hverdagen’. Denne filmen viser hvordan de ble brukt som kanonføde, og filmen skildrer også hvordan de hvite offiserene i 54.regiment identifiserte seg med sine fargede soldater og sto ved deres side.

Dette er en meget bra krigsfilm. Filmen har mye kvaliteter i form av velkomponert filmmusikk av mesteren James Horner. Fotoet er også veldig stødig skapt av Freddie Francis. Filmen har en god historie bak handlingen. Vi blir med noen fargede soldater i deres opptrening til å være med i den amerikanske borgerkrigen. Du får brutale krigsskildringer når filmen kommer skikkelig igang.

Filmen virker veldig troverdig og blir mer og mer intens utover etter hvert som soldatene kommer i krig. Alt virker også svært påkostet, selv om det er laget på et mer sparsomt budsjett. Med andre ord har filmskaperne fått mye ut av det de hadde til rådighet med gode effekter for sin tid. Det er flere lange og avanserte scener å spille inn. Og filmen beskriver både samholdet mellom soldatene og hvor forferdelig krigen var. Det blir jo litt av en skyttergravskrig som beskrives. Slutten er også litt spesiell, men hører med og bygger godt opp under det vi opplever underveis.

Med andre ord er dette en veldig annerledes krigsfilm om den amerikanske borgerkrigen. Og viser en helt annen vinkling enn den reint krigstaktiske slag og politiske delen av krigen, men føles likevel like viktig, viser bakgrunnshistorien fra problemer de fargede opplevde og er med det aktuell den dag i dag også. Filmen blir fortalt i brevs form, gjennom brevene Shaw sendte sin mor. Dette øker er med på å stedfeste troverdigheten i fortellingen.

Regien er ved Edward Zwick, som kanskje gjør sin aller beste film med krigsfilmen Glory. Han er også kjent for andre store filmer som ‘The Last Samurai’ med Tom Cruise og samt Blood Diamond med Leonardo DiCaprio. Skuespillerne i Glory er også med på å gjøre filmen god. I hovedrollen finner vi en opplagt Matthew Broderick fra hans dager som en mer profilert stjerne enn i dag. Vi blir også kjent med de svarte soldatene som spilles av Morgan Freeman og ikke minst Oscarvinner Denzel Washington. De gjør begge solide roller som viser at de har noe på et stort lerret å gjøre og kan skape skuespillermagi med stor karisma.

Konklusjon
Om du ikke har sett Glory og liker krigsfilmer er dette noe du bør få med deg. Dette er en menneskelig film om en mørk tid på flere vis. Filmen engasjerte meg stort og overbeviser nok en gang om hvor godt den er skrudd sammen. Nå henger kanskje ikke filmen helt med i teknikken og effekter med de største og mer påkostede filmene, men likevel har denne nok å komme med på andre områder og klarer også å skape den store illusjonen om krig på en overbevisende måte. Det gjør Glory til en litt småglemt krigsfilm som bør børstes støv av og bare venter på å bli oppdaget på nytt.