Vi skal til middelalderen der Godfrey er på bjørnejakt. Dessverre tar han feil av bjørnen og svigerfar. I rein desperasjon tar Godfrey kontakt med en trollmann for å skaffe seg en trylledrikk som kan sende ham tilbake i tiden og skyte bjørnen den virkelige bjørnen og ikke ta svigerfar. Det eneste problemet er at trylledrikken slår litt feil og sender ham frem til 1993 isteden. Dette fører til en hel del forviklinger og forsøk på å komme seg tilbake i tid igjen...

Dette er en fransk komedie der folk i hjemlandet gikk mann av huse for å se filmen på kino da den kom. Personlig ser jeg at filmen skal virke morsom, men har litt problemer med filmer som forsøker for hardt å være morsom uten å lykkes helt. Dette er i mine øyne en slik film.

Filmen begynner i skikkelig middelalderstil med litt magi og annet med på kjøpet som eksempelvis rustninger som går uten hode. Filmen forsøker seg på morsomheter på løpende bånd. Det blir en middelaldersuppe med alt fra hekser, riddere, trollmenn, prinsesser, konger og mer vanlige folk. Men de største morsomhetene møter vi mer på i vår tid.

Rollfigurene består av en dum tjener som kan minne litt om Baldrick fra Black Adder og en litt smartere, men kronisk uheldig ridder. Ut i fra dette får vi en hel del forsøk på ellevill forviklingshumor. Det blir mange poenger av at den dominante og hengivne ridderen skaper humorsituasjoner i møte med vår tid.

Dette fungerer på et vis som fransk galskap, men virker litt påtatt til tider og jeg ler ikke like mye av dette som jeg hadde ønsket. På coveret står det at dette er den største kassasuksessen i fransk kinohistorie. Det kan bero på at franskmennene har litt annen humor enn oss her i det kalde nord. Kanskje jeg ikke helt skjønner den franske timingen på fremføringen av komikken, siden jeg ikke synes dette var moro nok? Hvem vet? Bare franskmenn kan vite helt eksakt hva som ligger i filmen.

For min del var Jean Reno filmens store trekkplaster. Jeg elsker Reno fra kvalitetsfilmer som ‘Léon’, ‘Nikita’ og ‘Det store blå’. I ‘Gjestene fra fortiden’ spiller Jean Reno en ganske eksentrisk og hengiven ridder. Han spiller litt på samme måten som Leslie Nielsen gjør i mannen på den nakne pistol. Det vil si at han spiller alvorlig, men roter seg opp i mye uvanlige problemer. Men selv om Jean Reno spiller greit i filmen, er dette langt i fra en film jeg synes han passet så veldig godt i. Til det er filmen for platt og lite sjarmfull.

Konklusjon
Jeg elsker komedier, men hadde håpet filmen var morsommere. Det gjør at jeg dessverre synes at filmen ikke skyter blink og føles heller som en komedie midt på treet. Det gjør at jeg ikke fikk videre lyst til å se oppfølgeren, selv om jeg vet jeg ville gitt den en sjanse om jeg kom over den. Jeg lo ikke veldig mye av ‘Gjestene fra fortiden’, men synes enkelte ting var litt moro likevel. Filmen har sine stunder, men kommer aldri til å bli noen humorklassiker i min bok. Til det er den alt for stiv og usjarmerende for at filmen skal nå helt ut til meg. Ikke er filmen nevneverdig godt skrudd sammen som film heller. Likevel kan dette muligens være en joker om du er fransk eller liker veldig overdreven situasjonskomikk av et litt lavpannet merke.