( + )

Alt begynner i en liten landsby et sted i Frankrike. Marie St. Clair er tynget av skjebnen og blir offer for et ulykkelig hjem. Hun forlover seg med sin store kjærlighet, men misforståelser hos foreldrene på begge sider skaper mye problemer for kjærligheten. Det gjør at de begge tenker å rømme til Paris, men da hans far får slag, møter ikke han opp på jernbanestasjonen. Det gjør at Marie reiser alene til Paris. Der gjør skjebnen slik at Marie får innpass hos fiffen og med det følger en luksuriøs livsstil. Men så kommer også gamlekjæresten til byen...

Dette er Chaplins første seriøse film der han ikke selv spiller i. Filmen fremstår også som den minst karakteristiske filmen av Charlie Chaplins karrière. Med andre ord er dette en mer tradisjonell film en all den vanlige moroa som du får i Chaplinfilmer. Men likevel er dette en meget solid stumfilm i dramasegmentet. Dette er også en klassisk historie om kjærlighet som ikke er så forutsigbar som man først tror.

Imens den første langfilmen til Chaplin åpner som en komedie, starter denne filmen heller som en tragedie. Det gjør at kontrastene i filmen blir desto større når livet snur igjen. Og selv om filmen begynner voldsomt trist, så snur stemningen når Marie kommer til Paris. Gjennom musikk og miljø oser dette av stemning fra Frankrike med sjarmfulle gater, ekstravagante restauranter, galante herremenn og elegante damer.

Alt er nydelig fotografert og veldig klassisk skapt i alle ledd. Men til tross for at filmen er godt laget og historien svært klassisk utformet, så synes jeg filmen tidvis er noe langdryg. Det gjør at jeg ikke underholdes til det fulle hele veien. Vi får se den typiske skildringen at kjærlighet ikke bare er like enkelt. Det kan oppstå mange små missforståelser som gjør alt så uhyre komplisert å vite hva den ene egentlig føler overfor den andre.

Konklusjon
Alt i alt er dette en historie med mye store bølgedaler av oppturer og nedturer for rollefigurene. Liker også moralen på slutten i filmen. Men i det store og det hele liker jeg bedre Chaplins filmer som inneholder mer sjarme og humor og ikke minst liker jeg også Chaplins signatur som skuespiller også. Denne filmen ble litt mer anonym og vanlig i forhold til hans andre filmer.

Filmen er heller ikke så troverdig som du kanskje forventer av et slikt drama. Med andre ord er dette litt tilgjort til tider. Filmen er dog bra laget og føles ganske tårevåt å se. Det gjør dette til en okei romantisk film som ikke faller for å ha med de mer typiske klisjeene. Likte faktisk ganske godt at filmen har sine tvister og en klassisk slutt. Er nok også mer fornøyd med filmen etter å ha sett den, enn underveis da jeg så filmen. Trekker også litt for en litt treg start.