Tim er en tilsynelatende ‘normal’, ung mann i tyveårene, men en intens, paralyserende angst har skremt vettet av ham siden barndommen. Frykten blir bare verre og verre etterhvert som tiden går. Alt med frykten går tilbake til da Tim var åtte år gammel og faren forsvant inn i skapet da et skrekkelig monsterskapning tok ham. Tim ble da livredd for at monsteret en dag vil vende tilbake og ta ham også. Vi får se hva som skjer når Tim vender tilbake til barndomshjemmet for å konfrontere den skrekkinngytende skapningen som har hjemsøkt ham hele hans liv...

Filmen åpner med en gutt som skal legge seg til å sove om natten. Han opplever at en skummel skikkelse kommer ut av skapet. Like etter kommer far inn og han forsvinner ut av livet til gutten for all tid. Etter dette føler gutten at ingen skjønner hva han har opplevd. Folk tror gutten er mentalt syk, og ingen tror på hans påståtte syner av boogeyman og at han tok faren til hans. Femten år senere blir gutten som da er blitt voksen dratt tilbake til det gamle huset da hans mor dør.

Dette er et forsøk på en remake av Ulli Lommels The Boogey Man fra 1980. Men der Lommels film hadde en usynlig 'Boogey Man' og bare praktiske effekter, er denne remaken gjort med hjelp fra datamaskiner og det siste nye i filmskapning. Likevel synes jeg ikke denne remaken klarer seg noe bedre enn originalen, faktisk tvert imot. Og selve historien er ikke stort å skryte av i originalen, men den føles enda dårligere i remaken.

Det er en del skrekkscener i filmen, men det er ikke noen man skvetter skikkelig av. Begynnelsen er veldig tam. Det rekker og varer før noenting skummelt skjer. Det er også skammelig at det skjer så veldig lite i filmen handlingsmessig. Det er nemlig ikke noe skikkelig plotthistorie i filmen.Det er heller ikke noe særlig karakteroppbygging i filmen. Og som om det ikke var nok så skjønner ikke helt hva som skjer og hvorfor. Det er dog en del forsøk på jump scares i filmen, men ikke noen som sitter skikkelig.

Filmen føles veldig flat. Det er veldig vanskelig å skrive om hva filmen handler om siden det er så lite som skjer. Dette er i grunnen bare mye rot satt sammen med enkelte skrekkinnslag. Det eneste jeg lurer på er hvem denne boogeyman er og hvordan han ser ut. Det blir en god del syner i filmen og noen ganger er det vanskelig å si hva som er virkelighet og hva som foregår oppe i hodet på hovedrollefiguren. Det gjør det heller ikke bedre av at historien føles veldig rotete fortalt.

Skuespillerne er ikke veldig kjente. I hovedrollen treffer vi Barry Watson, best kjent fra TV-serien 7th Heaven. Han klarer ikke å bære filmen på egenhånd og gir en heller middelmådig prestasjon i filmen. Regien er heller ikke patent nok med Stephen T. Kay i registolen. Kay slo igjennom med ‘The Last Time I Commited Suicide’ og fulgte opp med remaken av Get Carter med Sylvester Stallone. Men i Boogeyman feiler filmen nærmest totalt. Missforstå meg rett for filmen ser helt ok ut i det visuelle. Særlig om du ser bort fra den noe eldre datagrafikken og animasjonen av monsteret. Men der filmen feiler mest er på det å skape en fryktatmosfære.

Konklusjon
Filmen føles utrolig hul og klarer ikke bygge opp noen gode øyeblikk underveis. Ikke ble jeg skremt av filmen heller. Manuset er skikkelig reva og jeg føler ikke det skjer en dam shit i hele filmen. Med andre ord var dette utrolig tamme saker som aldri makter å gi meg den skrekkopplevelsen jeg forventer av en slik film. Du får jo store forhåpninger om skrekk, når tittelen heter ‘Boogeyman’, men så får du bare noe lett overflateskrekk som ikke klarer å røre noe i deg.