|
Film: Casa de mi Padre (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Matt Piedmont
Spilletid: 84 min
Mediarating:
3.3 av 6Keyword:
Will Ferrell
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Parodier av spansktalende såpe og b-film
Publisert: [ 2. Mars 2019 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Armando Alvarez har bodd og jobbet på sin fars ranch i Mexico hele livet. Når ranchen står overfor økonomiske utfordringer, kommer Armandos yngre bror Raul med sin nye forlovede, Sonia, til ranchen. Raul er fast bestemt på å slette farens gjeld. Det ser ut som at Rauls suksess som en forretningsmann betyr at ranchens problemer er over. Men det er problemer i sikte. Fordi Armando faller for Sonia, og Raul viser seg ikke å være så god i forretninger som forventet. Det blir ikke verre av at Alvarez-familien kommer i krig med Mexicos mest fryktede narkobaron i den mektige Onza... |
|||
|
Anmeldelse: Filmens ide er smidd over en svært sær lest, men filmskaperne skal ha for kreativiteten. Filmen parodierer nemlig spanskspråklige såpeoperaer og dårlige b-filmer. Og som om ikke det var nok, så snakker også alle spansk, selv den amerikanske komediestjernen Will Ferrell. Med andre ord er dette ikke noen typisk Ferrell-film, selv om humoren er ganske enkel. Men selv om konseptet for filmen er friskt, så er det kanskje litt spinkelt å basere en hel film på. Humoren er banal og baserer seg på parodier og overdrevne scener som skal skape humor ut i fra lavbudjsettproduksjoner innen spansk såpeopera. Det blir en del morsomt med at scener drar ut, som lescenen som aldri blir ferdig. Du får også gjennomført dårlige kulisser som i såpeserier. Det blir til og med innslag av masse utstoppede dyr. Filmen tar såpe veldig på kornet. Det blir en stor porsjon overdramatiske scener med veldig dumme replikker. De fake ridescenene er skikkelig artige. Miniatyrer blir dratt til ytterlighetene. Til og med dårlig snikreklame for sigaretter er en del av filmen. Du får også musikkinnslag i filmen i skikkelig meksikansk stil med nylongitarer rundt leirbålet. Digger at det brukes bamser istedet for dyr. Den hvite tigeren er kostelig utført i filmen og skapte mye god latter med gjengen som jeg så filmen sammen med. Liker den dårlige timingen på dramatikken. Det gjør at du får klisjemessige kjærlighetsscener som er nærmest kostelig gjennomført. Ellers er filmen litt westernpreget med gringohatter, hester og het sand. Filmmusikken er enkel men med referanser til spaghettiwestern. Det blir mange stirrescener med fjeset og øynene i sentrum. Men selv om filmen virker lovende i starten, mister dette litt av sin komiske kraft etterhvert. Men filmen har en del artige scener underveis også. Konklusjon |
|||