( - )

Vi følger en jentegjeng som er ute etter ekstremsporteventyr. Juno er gruppens leder, men det er Sarah som blir stående mest i fokus. Sarah har mistet mannen sin og datteren i en bilulykke. Nå begynner hun å finne tilbake til livet igjen etter det voldsomme tapet. Alt er fryd og gammen helt til vennegjengen prøver å utforske et ukjent hulesystem. Når hulen kollapser, befinner jentene seg i totalt mørke og isolasjon. Men det er ikke mørket som er deres største problem, det er like stor fare for at vennene går imot seg selv og i tillegg finner de ut at de ikke er alene i hulene, når noe langt skumlere jager dem...

Filmen begynner ganske typisk lyst med god stemning hos klatregjengen. Du får dog et lite mareritt i begynnelsen, bare for å konstatere at dette er en skrekkfilm. Jentegjengen er på hyttetur og koser seg glugg i hel. De skal klatre.

Filmen har en kul stemning hele veien, som gradvis surner mer og mer til for jentene. Du får noen luremareritt underveis også. Disse fungerer som jumpscares og viser oss litt av det vi har i vente. Det som venter dem er et nytt hulesystem, og ingen har vært der nede før. Jentene oppfører seg innimellom litt idiotisk og tar veldig mye sjanser.

Filmen er bra laget og regien er vellykket gjort av Neil Marshall som gav oss den fantastiske filmen Dog Soldiers i 2002. Marshall viser at han har mer skrekk inne enn bare varulver. ‘The Descent’ er også solid laget og ser veldig bra ut hele veien. Vi får oversiktsbilder av veier som bukter seg gjennom skogen med biler med rollefigurene i. Du får også Vakre naturskildringer i filmen elver, fossefall, skog og andre vakre landskap.

Filmens ‘jump scares’ er av det bedre slaget som jeg liker litt. Det vil si at de som er i filmen kvepper av det samme som vi gjør og ikke bare høye lyder. Eksempler på slike ting er flaggermus som kommer flygende i stort antall ut av fjellsprekker eller rør som flyr gjennom frontruten og dreper noen.

Etter rundt 20 minutter begynner filmens andre del. Da klatrer jentene ned i en hule. I begynnelsen er stemningen svært bra, men vi skjønner at det vil snu når de finner ut at de ikke er alene der nede. Da endrer filmen karakter igjen og selve filmens skikkelige skrekk begynner for alvor å ta form.

Det er mye klaustrofobistemning i klatrescenene i de små trange hulegangene.
Særlig er det skummelt å oppleve folk som sitter fast og får panikkanfall. Selvsagt blir de også sittende fast i et hulesystem etter at en passasje raser sammen. Filmen blir mer og mer intens og særlig når jentene finner ut at de ikke er alene der.

Skrekken er okei variert. Du møter på alt fra beinsplintbrudd, hodeskaller og bein, slåssing i mørket med monstre med mer. Vi ser mer og mer til monterne. Mystikken er også bra i filmen, og vi får gradvis lære monsterne å kjenne. Filmen er bra blodig og makaber med beinrester, beinsplinter, blod og spiste mennesker og dyr. Det blir en del nervepirrende kamper i hulen mellom monsterne og jentene. Filmen byr også på en dyster slutt som passer godt sammen med det resten av filmen gir oss.

Konklusjon
Filmen er god på å gi en litt uggen skrekkfilmstemning. Digger mystikken i filmen og at filmen bygger bra opp rundt rollefigurene og forholdet dem i mellom. ‘The Descent’ er en vellykket film på flere plan. Liker at filmen også har gode dramascener underveis. Og til tross for at filmen omhandler rare skapninger, så føles filmen okei troverdig gjennomført. Personlig likte jeg nok bedre Dog Soldiers, men dette har absolutt sine stunder dette også. Likte filmen bedre andre gang jeg så den enn første. Det betyr at filmen har nok å spille på, selv om du vet hva som venter deg, og det er et stort sunnhetstegn. Det gjør dette til en herlig skrekkfilm som gir deg det du vil ha om du liker sjangeren.