---

Terningkast:


Ingress:

George tilbringer dagene med å svinge seg i lianene i jungelen i det lille landet Bukuvu på det afrikanske kontinentet. Han kan snakke dyrespråket og ble oppdratt av dyrene i jungelen. Hans aller beste venner er elefanten Shep, en Tookie Tookie-fugl og den snakkende apen Ape. Men når den pene Ursula dukker opp med forloveden Lyle og to inkompetente jegere på slep, blir det trøbbel i paradiset. Etter at George redder Ursula fra en løve, viser han henne rundt i sitt lille kongedømme. Etterpå tar hun han han med til storbyen San Francisco og de to forelsker seg. Men det er ikke lett å være George i storbyen...

Anmeldelse:

Filmen begynner med en tegnefilmintro. Dette virker som forsøk på en parodi på Tarzanhistorien og ting ligner mistenkelig mye på Tarzan. Filmen har også en litt småirriterende fortellerstemme som minner om den man har på sportsarrangementer. Og det blir til og med en spøk på at ingen dør i filmen, siden dette er en familiefilm. Første del er i jungelen til George. Andre del foregår i byen der Ursula holder til. Dette er med andre ord litt rett frem. Det er dog en del jungelfealing over filmen med mengder med aper og andre dyr som løver og annet som krydrer inntrykket.

Brendan Fraser har masser av sjarme og passer okei i lette komedier. Brendan Fraser føles innimellom litt krampaktig i å fremprovosere humor som romantikkscenen der han forsøker å slage en mengde forskjellige dumme fjes og rare ansiktsuttrykk akkompagnert av Shaggys klassiske dancelåt ‘Bombastisk’. Leslie Mann og Brendan Fraser har noe kjemi sammen og det redder noe av filmen. Romantikken blomstrer litt innimellom og den er kanske bedre enn de komiske poengene som føles litt plump.

George er en dum men snill jungelmann. Filmens humor er ikke hundre prosent vellykket. Det blir mye bananskallhumor i filmen med mye knall, fall og flauser. John Cleese er kul som ape. Swahilimenene er dog noe morsom med sin store selvironi og smarte fremtreden foran den ‘hvite’ mann. Jeg hadde håpet på at filmen skulle by på mer underholdning. Fikk nesten litt Rob Schneider-feeling over filmen, bare med Fraser istedet for Schneider. Fraser er jo en del penere enn Schneider, men en dårligere komiker og det synes.

Noen ganger er det litt futt i simplere komedier, men denne hadde ikke helt det som skulle til for å servere lattervekkende humor hele veien. Humorforsøkene blir for simple og timingen sitter ikke helt. Med andre ord kunne dette vært enda mer fornøyelig med en bedre komisk skuespiller og med bedre vitser.

Det er en del action mot slutten, men det er ikke så mye futt i resten av filmen. Det er ikke vanskelig å vite hva som skjer i filmen heller. Dette er med andre ord en lettfattelig og snill komedie som ikke tar noen sjanser, men bare safer til det fulle og lander greit på beina, men ikke så mye mer enn det.

Konklusjon
Jeg har alltid en forhåpning til en hver komedie jeg ser. Det fordi en god del komedier med dårligere kritikker, kan være ganske så morsom. Derfor er det en god del lotto om en komedie er morsom eller ikke. For min del liker jeg å le og jeg skiller mellom dårlige filmer som er morsomme og helt ok filmer som ikke er så morsom. Dette er en helt ok film, men som ikke leverer på homorpoengene. Jeg ler ikke så mye av filmen og jeg kjenner at dette ikke er laget for meg, som en lettledd person. George of the jungle er en helt ok familiefilm, men dessverre ikke en vinner for min del, men helt ok å se. Så veldig midt på treet, med andre ord.