---

Ingress:

Vi skal til Japan på 1500-tallet. Der treffer vi Prinsesse Yikihime, som er på flukt fra fiender som jakter på gullet hun har med seg. Hun drar sammen med general Makabe, som overtaler to bønder til å hjelpe seg, mot klekkelig belønning, dersom de kommer seg i sikkerhet...

Anmeldelse:

Filmen begynner med to fattige bondeknøler som krangler. Det setter oss raskt i stemning og disse to bondeknølene skal vi bli mer kjent med i resten av filmen. Det er også ekstra kult at nettopp disse to rollefigurene ble den store inspirasjonen til de ikoniske Star Wars-rollefigurene R2-D2 og C3PO. Ellers er også ‘Hidden Fortress’ George Lucas store inspirasjonskilde for den første Star Warsfilmen. Og handlingen og fealingen mellom de to filmene er også høyst til stede. Er også stor fan av både Star Wars og Akira Kurosawa, så det er stort
for meg at de to store filmskaperne har noe ‘felles’.

Regien er ved Akira Kurosawa som igjen viser seg å være en filmskaper som har prøvd seg på veldig mye forskjellig, og med denne filmen også noe mer eventyrpreget. Filmen er den første filmen Kurosawa laget i Scope-format og skulle være den siste filmen for studioet Toho. Etter dette var han fri for kontrakten med Toho og skulle starte sitt eget selskap. Men selv om Kurosawa lagde sin siste film for Toho, la han ned mye kjærlighet i filmen. Det resulterte i hans største kassasuksess i karrieren og i tillegg vant filmen blant annet Gullbjørnen i Berlin i 1959.

Du får den typiske stemningen og filmmakeriet fra en Kurosawafilm. Filmen føles litt som å være på oppdagelsesferd og det blir kamp om å beholde gullet som bondeknølene tilfeldigvis finner. Det skjer ikke så mye i filmen, men likevel blir vi tatt med på en slags reise. De to bondeknølene er virkelig med å sprite opp handlingen.

Skuespillet er noe teatralsk, men ganske greit til en slik film å være. Det aller viktigste er jo at filmen fungerer som den skal, og det gjør den. Toshirô Mifune er med i mange av Kurosawas beste filmer, og her spiller han nok en rolle med autoritet og det på solid vis. Derimot er dette ikke en typisk Mifunerolle, da Mifune kunne vært erstattet med en annen skuespiller uten at det hadde gjort filmen så mye dårligere, men det er herlig å ha ham med.

Filmens foto er svært utsøkt med perfekt sorthvitt-foto med mye lys i bildet. Du får også en kul historiefortelling. Selv musikken er også med på å bygge opp rundt mystikken i filmen. Filmen flyter fint hele veien med denne japanske periodefilmen som er ment som et reint stykke underholdning med mye kul action og et ellers så spektakulært eventyr.

Konklusjon
Det er noe eget med Akira Kurosawas filmer, og denne filmen er inget unntak. Kurosawa klarer alltid å gjøre filmene interessante på forskjellig vis. Du merker når du ser en Kurosawafilm, og denne filmen var en veldig spesiell filmopplevelse for min del. Kult å se filmer som treffer meg så godt, som jeg ikke visste jeg ville like. Om du liker Kurosawa eller eventyrfilm generelt sett, er dette en selvskreven film for deg. Det er også utrolig gøy å se hva som var den store inspirasjonskilden for Star Wars-skaperen George Lucas. Dette er en stor klassiker og en film som bare venter på å bli oppdaget, da den ofte ikke blir trukket så mye frem i søkelyset i en filmografi som nærmest bugner over av klassikere for Akira Kurosawa.