( + )

Emily Middleton blir dumpet kvelden før hun skal dra på ferie med ham. Det resulterer i at Emily forsøker å få med den ekstremt forsiktige moren sin for å ta ekskjærestens plass. Men det som skal bli en paradisferie utvikler seg snart til et mareritt da en kjekk mann lurer Emily opp i stry og moren blir også med på det som utvikler seg til litt av et kidnappingseventyr uten like...

Det blir en del åpenbar og krampaktig humor, men den er okei utført i filmen, og om du liker å le av komiske filmer, gir denne filmen deg noen morsomme øyeblikk. Jeg lo en del av denne filmen, mest fordi jeg var i modus og klar for å le. Humoren går raskt ned i underbuksen, og det er noe billig, men funker så lenge det ikke blir for plump.

Her får du spøker som går på kjærestebrudd, familieforhold, fornedrelseshumor og mye mer. Det blir også en del fokus på mor og datterforhold, og det er kanskje det kuleste med filmen. Amy Schumer er ganske morsom og har bra timing til å servere poengene. Goldie Hawn spiller ganske bra i filmen og er den perfekte mammaen i filmen. Vi får se at mor og datter kommer nærmere gjennom filmen. Broren er svært morsom. Han er den perfekte taperen som forguder moren over alt på jord og ikke kan klare seg uten henne.

Det skjer mye tilfeldigheter som fører til mye moro. Filmen er også litt småspennende etterhvert. Det er nemlig ikke en spøk å være midt i bushen i et søramerikansk land. Våre jenter er veldig flink å fucke up situasjonen. Det hele begynner med et svært ‘fishy’ forhold, når hovedpersonen møter drømmemannen på ferie. Der skjønner du at noe skurrer kraftig og slevsagt får vi rett....

Musikken er veldig glad og partypreget hele veien. Det blir en del action. Filmen blir villere og villere ut i filmen. Dette minner litt om Ricky Gervaisfilmen Special Correspondents til tider, bare den kvinnelige versjonen av filmen. Regien er ved Jonathan Levine som har levert en del gode filmer som ‘50/50’ og ‘The Wackness’, men dette var ikke like overbevisende. Filmen er ikke veldig bra, men heldigvis ganske okei morsom likevel. Det redder noe av inntrykket, selv om jeg skjønner at filmen ikke hadde bred nok apell til å havne på kino i Norge.

Konklusjon
Amy Schumer og Goldie Hawn føltes som et bra tospann på film, men dessverre er ikke filmen like solid laget for å henge med. Dette var igrunnen bare fjærlett underholdning med lite ettertanke på noe plan. Schumer er udiskutabelt filmens store komiske midtpunkt, men hun kunne hatt bedre poenger å jobbe med for å løfte komediedelen i filmen noe. Men jeg humret en del og synes dette ikke var så ille som jeg kanskje hadde trodd på forhånd. Derfor kaster jeg en sterk treer etter filmen som underholdt meg helt greit.