( + )

Den redelige Chicago-politimannen Eddie Cusack setter hardt mot hardt i kampen mot korrupsjon i politiet. Han blir fanget i en krig mellom mafiaen og noen narkolangere, i tillegg til at han må redde et uskyldig kidnappingsoffer. En veteran innen politiet får bred støtte av sine kolleger etter at en ung mann ble drept. Veteranens nye unge partner er vitne til udåden, men er redd for å uttale seg om saken for ikke å bryte taushetens lov innen politimiljøet. Det er imidlertid ikke Cusack, som tar til motmæle, og til gjengjeld blir fryst ut av hele politidistriktet. Dette er en kamp både Eddie Cusack og politiet ikke har råd til å tape, i alle fall i rettferdighetens navn...

Chuck Norris er litt av en filmskuespiller. Han spiller alltid en helt som få andre kan matche i smådårlige b-pregede actionfilmer der han alltid seirer uansett odds. Han er en helt det ikke går an å komme helt utenom, selv om han knapt er med i noen filmer som kom på kino i Norge. Likevel er det mange som har lagt seg elsk på den store TV-seriestjernen fra Walker Texas Ranger, og med bakgrunn fra militæret og som kampsportutøver i Karate med tittelbelter skulle han være godt skikket til å spille en actionhelt.

Filmens tittel er et uttrykk som brukes om situasjoner hvor en politimann dekker over for en annen når han har gjort en tabbe eller er korrupt. På coveret til ‘Code of Silence’ står det anmeldersitatet: ‘Chucks beste film!’, hentet fra San Francisco Entertainer. Da måtte jeg selvsagt finne ut om dette utsagnet stemmer. Det trenger jo heller ikke å bety så mye, fordi Norris er kjent for en filmografi litt i bakleksen når det gjelder glitter og glamour i det store selskap med store prisutdelinger. I Norris filmer er det kun fjærlett underholdning og litt heltete verdier som trer frem som de typiske elementene.

Det første som møter oss i denne filmen er en mer seriøs og naturlig atmosfære enn de typiske Chuck Norris-filmene. Filmen er litt småmørk og bra troverdig i stilen. Det er heller ikke like mye cheesy øyeblikk i filmen som jeg forventet. Dette begynner igrunnen mer som en dramakriminalfilm enn typisk action. Du får oppleve mafiavirksomhet med mye narkotika i omløp, store pengesummer og korrupsjon i politiet. Chuck Norris er også litt fåmælt i begynnelsen av filmen. Kanskje denne filmen er litt mer voksen i stilen enn de andre Norris-filmene? Den fikk i alle fal 18 års aldersgrense i Norge da den kom i 1985.

Filmen er regissert av samme man som gav oss Jaget med Harrison Ford, og det merkes, fordi dette er mye mer proft enn jeg hadde sett for meg. Andrew Davis har samarbeidet med mange store navn som Michael Douglas, Arnold Schwarzenegger, Steven Seagal, Tommy Lee Jones, Keanu Reeves, Morgan Freeman og Sigourney Weaver i sine filmer. Han står bak gode og underholdende filmer som nevnte ‘Jaget’ og ‘Kapring på åpent hav’ med Steven Seagal, som begge for sin tid var noe folkelig å omfavne, hver på sin måte. ‘Code of Silence’ holder ikke like høyt tempo til en hver tid og det dreper noe av drivet. Chuck Norris spiller en kar med steinfjes og lite følelser annet enn sinne og rolighet. Digger dog scenen når Chuck Norris skal slåss mot 25 mann i en bar. Og selv om jeg kan avsløre at han ikke vinner, så slår han godt fra seg, for å si det slik.

Filmen er ikke den beste thrilleren. Dette ble litt tidvis litt for dramaaktig. Preget og atmosfæren er forsåvidt frisk og fin, men jeg synes filmen ble litt vel lite sjarmfull og for traust og kjedelig i lengden. Det er noe med denne filmen som gjør at den mangler litt engasjement. Filmen er forsåvidt greit gjennomført, men jeg skjønner at dette ikke ble en film som er lett sett og enda lettere glemt. Dette er med andre ord ikke en film man trekker frem i mengden i det store filmhavet der ute. Den er litt realistisk til tider, men det er det den har å farte med. Den fungerer nesten på samme plan som en lengre episode av en typisk detektivserie alla The Streets of San Francisco, bare med litt mer kampsportaction. Jeg fikk i alle fall det inntrykket når jeg så den.

Konklusjon
Dette var ‘seriøsversjonen’ av Chuck Norris, men jeg må si jeg liker mye bedre sjarm- og cheese-versjonen av Norris filmer. Ja, de er enklere og mer håndfast, men noen ganger er det enkle ofte det beste, og særlig mest underholdende med innbitte skurker og overheltete marchomanøvere. Synes dog at ‘Code of Silence’ kom seg litt etterhvert og ble mer og mer severdig og også litt severdig på sitt vis. Dette er nemlig ikke en dårlig film, bare en litt halvtraust kriminalfilm og en litt nedtonet actionblanding. Filmen har dog noe ved seg som gjør at jeg er litt i tvil på terningkastet. Det ligger å vipper mellom sterk treer og svak firer på terningen, men jeg tror jeg må være litt streng å holde på treeren, fordi dette hadde bare en lettere underholdningsverdi og samt at ikke dramaet var helt på topp det heller.