( - )

Filmen fortsetter der forrige film slapp. Martin er den eneste overlevende fra zombienes blodbad på påskefjellet. Men lederen til nazizombiene er hakk i hel på Martin som flykter i bil ned fjellsidene. Det ender på sykehuset for Martin, som har duppet av i bilen og havnet utfor veien. Legene har hasteoperert Martin og da han våkner har han fått operert på armen til zombieføreren Herzog. Det tar ikke lang tid før armen vender seg mot Martin og maltrakterer alle i hans vei. Han teamer etterhvert opp med noen zombiejegere fra USA og en guide på et nazimuseem. Sammen må de koke hodene i hop for å forsøke å stoppe nazizombiene, som er drevet ned fra fjellet, før det er for sent...

Jeg likte godt den første Død Snø-filmen, og synes filmskaperne har klart å skru dette til enda et par hakk, som får dette til å fremstå som noe nytt og spennende, og samtidig blir ting enda mer blodig, brutal, syk i humorens tjeneste. Det gjør at noen jubler, fordi filmen gir deg akkurat det du vil ha, imens andre bare synes dette blir for dumt. Dette er nemlig en film som har samme konsept som første film, men at jeg synes dette draes enda mer mot ‘Brain Dead’-land, men uten å være like legendarisk hele veien.

Død snø filmene er ganske kreative og er laget som underholdning for folket som liker mørk humor og mye blodsprut. Med andre ord er dette en leken sjangerfilm, som også tør å gå litt nye veier i jakten på et ekstra poeng, noe å le av eller en absurd detalj som ser kult ut på film. Nå er humoren ganske enkel og banal, men den gjør jobben sin og det er ikke alle filmer som treffer like godt som dette. Det er også bra trøkk og driv i filmen og det er tett mellom kule scener og artige humorpoenger. Det gjør dette til en svært så underholdende zombiesplatterkomedie.

Filmen er skrevet av Tommy Wirkola, Stig Frode Henriksen og Vegar Hoel. De klarer å komme med en ny historie med overraskende vending i forhold til den første filmen. Vi får forklart mer ting rundt Nazizombiene, og det er okei morsomt med zombiejegerne, som får bruk for alt de har lært om zombier gjennom filmer, serier og populærkultur. Digger også at filmskaperne virkelig leker med rollefigurene og får dem til å gjennomgå de sykeste ting i humorens tjeneste. Kristoffer Joner spiller sin kanskje morsomste og sørgeligste rolle noensinne. Digger den mørke humoren og alt hans rollefigur må igjennom iløpet av filmen.

Regien til Tommy Wirkola er meget bra i denne filmen og ser ikke hvordan han kunne gjort dette så mye bedre. Ting ser rett og slett fantastisk kult ut til tider, med et bra proft preg over hele produksjonen. Det er også ganske mange direkte fengende og fete scener i filmen. Det gjør at dette også tåler flere gjennomsyn. Undertegnede koste seg godt under filmtittingen og synes dette var en utmerket måte å tilbringe kvelden på med helt og holdent hjernedød underholdning.

Konklusjon
Jeg forventet ingenting og fikk det jeg vil betegne som jackpot i denne lille underholdningsbomben av en film. For ja, den er litt dum innimellom, men det er også litt befriende å se en hel film som bare er ment for gøy og aldri tar seg selv særlig høytidelig på noe plan. Akkurat der synes jeg Tommy Wirkola har noe å komme med i den store underholdningsgryta, som begynner å bli ganske så utvannet etterhvert, der det går langt mellom nyvinninger innenfor humorsegmentet og generelt på film for tiden. Jeg har sett en del zombiefilmer, og denne skiller seg litt ut i mengden. Ikke bare fordi den omhandler Nazizombier, men fordi manuset er kreativt formet med mange absurd morsomme detaljer som får meg til å både le, smile bredt og også vemmes litt.