( - )

Den trøblete studenten Sebastian Valmont blir overført til Manchester Prep etter farenes nye ekteskap med en velstående kvinne. Når Sebastian kommer til New York, møter han sin svikefulle stesøster Kathryn Merteuil, og han viser raskt talenter på både piano og vokabular. Dette liker Kathryn dårlig at Sebastian fremstår som bedre enn henne og det oppstår en konfrontasjon. I det Sebastian begynner på skolen, møter han Danielle Sherman. Sebastian får etterhvert mer og mer øynene opp for Danielle, mens søsteren forsøker å få Sebastian til å ha seg med andre jenter. Men hvem av de to søsknene som står med skjegget i postkassen til slutt er igjen for oss å finne ut av...

Opprinnelig var filmen planlagt som en TV-serie kalt ‘Manchester Prep’. Det var ment som en prequel-serie til den første filmen. Serien ble hentet av Fox, men ble kansellert før utsendelse i september 1999. På grunn av kanselleringen ble de tre episodene som var blitt laget redigert sammen til en film med tittelen ‘Cruel Intentions 2’. Heldigvis bærer ikke filmen så mye preg av dette. Den er riktignok ikke den sprekeste filmen reint filmteknisk, men likevel er dette helt ok gjennomført, selv om filmen aldri er i nærheten av å følge den første filmen på noe vis.

Med den første filmen klart i minnet tok jeg fatt på film nummer to. Som i første film, handler alt om de to stesøsknene Kathryn Merteuil og Sebastian Valmont. Dette er forhistorien til noe av det som skjedde før første film. Som vi så i forrige film er Kathryn og Sebastian er kyniske som få, og det er de her også. Damene stoler ikke på Sebastian, fordi han ikke viser ekte følelser bak sin selvsikre fasade. Men Sebastian føles mye mer sensitiv enn i begynnelsen av forrige film. Hans søster er bare gjennomført overfladisk og selvopptatt. Søsteren forsøker alltid å ødelegge alt for stebroren sin. Men det er ikke lett å se hvem som lurer hvem til en hver tid. Likevel er ikke denne oppfølgeren like frisk som den første filmen på noe punkt.

Filmen var bedre enn jeg hadde forventet ut i fra at jeg ikke hadde hørt om oppfølgeren fra før av. Jeg kjenner også igjen at dette er en ‘Cruel Intentions’-film. Du får litt av de samme ingrediensene fra første film. Det vil si mye kyniske lurerier og uetiske forhold. Men det er ikke alt som faller i smak. Jeg synes kyssescenen med jomfruen er litt merkelig. Noen scener føles også litt smurt på som den småerotiske dusjscenen med Sabastian og to vakre brunetter. Hestescenen er også ganske flau. Jeg trenger ikke å si annet enn at det handler om en jente som lures til å ri en hest på en seksuell måte.

Filmen er dog ikke så verst utformet, selv om dette på ingen måte er noen filmteknisk vidunder. Dette er heller ikke noen kløktig historie, men det du får fortalt fungerer likevel. Det er også en stor tvist på slutten, uten at jeg skal avsløre den. Filmen føles dog som en b-film, men har sine stunder, selv om det er litt åpenbart hva filmskaperne forsøker å oppnå. Dette føles litt som oppfølgerne til filmene i Wild Things-serien, men uten å være like kopibaserte og med litt bedre plott og gjennomføring enn de. Men det er de samme ingrediensene.

Regien er ved Roger Kumble som står bak en rekke greie filmer, inkludert den første ‘Cruel Intentions’ og den romantiske Hollywoodkomedien ‘Just Friends’. Filmen er greit gjennomført, men har kanskje mer TV-preg enn A-film-preg. Det er dog ikke noe i veien med filmen. Den har greit foto og typisk klippearbeid som ikke skiller seg ut i mengden. Musikken er ok og filmskaperne bruker Griegs Morgenstemning flere ganger i filmen. Skuespillet er ikke veldig overbevisende selv om flotte Amy Adams spiller en fremtredende rolle. Og når hovedrollen spilles av den b-film-spillende Robin Dunne er det ikke mye å hente av filmpriser på skuespillet. Han er litt for lite karismatisk og intetsigende å se på, til tross for sitt pene ytre.

Konklusjon
Jeg likte den første ‘Cruel Intentions’-filmen da den kom, og synes den er bra laget i mitt gjensyn. Konseptet er jo litt ternåringspreget, men står seg greit og denne filmen overrasket meg litt. Dette er en bra laget b-film, og det kommer fra en som ser en del b-filmer, og det gjør at jeg trekker opp svake tre øyne på terningen opp av hatten. Om du likte konseptet fra første film, og kan se igjennom fingrene med at ikke alt er helt topp, så er dette dugenes, lett ‘umoralsk’ underholdning. Nå gleder jeg meg til å se om neste film klarer å følge denne filmen, fordi jeg tror ikke den heller er noen ‘A-film’.