Ektemannen Daniel O'Grady kommer tilbake fra en ferietur i Irland med en ekte Leprechaun han har fanget. Han er blitt lovet en bøtte med gullmynter om han slipper fri Leprechaunen. Men da Leprechaunen klarer å unnslippe, dreper den kona. Det gjør at Daniel får hjerteinfarkt, men klarer å stenge inne Leprechaunen i en kasse før døden inntreffer.

Ti år senere flytter J.D. Redding og datteren Tory inn i det avsidesliggende huset. Og i forbindelse med det blir huset pusset opp av håndverkere. Da går det ikke bedre enn at noen blir fristet til å åpne kassen i kjelleren. Med det blir den korte galskapen nok en gang sluppet ut og Leprechaunen begynner å terrorisere nabolaget...

Konseptet er svært enkelt og basert på en skapning som er kjent fra eventyrverdenen. Leprechaun er en slags gnom kledd i eldre middelalderskinnsko, hvite sokker, grønn nikkers, grønn jakke og en grønn hatt. Skapningen kan gjøre magi og kommer egentlig fra Irland. Den kjennetegnes ofte av at den har en sykelig trang til å holde på sine gullmynter, som han frister andre med, men slu og grådig tar hevn på dem som stikker av med hans mynter som han jakter nådeløst på. Leprechaun er både frekk og slem og går ikke av veien for å ty til vold og drap og andre voldsomheter for å få viljen sin.

Filmen begynner på litt småmystisk og spennende vis. Alt dreier seg om Leprechaunen og hans gull. Skapningen er sleip og gjør slue avtaler som han bryter over en lav sko. Det fører til at den grønne lille rakkeren begynner å plukke livsgnisten fra hvert bytte i sin omgangskrets, en etter en. Filmen er blitt en kultfilm og må være regnet som en film godt inn i b-filmsegmentet. Den er også laget på veldig lavt budsjett og er ikke stort å skryte over annet enn sminken til Leprechaunen som er ganske grei.

Vi treffer også en pur ung Jennifer Aniston som ikke ble kjent før året etter i den superpopulære TV-serien ‘Venner for livet / Friends’. Hun spiller dog ikke hovedrollen i filmen, men blir filmens desidert største stjerne, i alle fall med tanke på dagens øyne. I tittelrollen finner vi den kortvokste skuespilleren Warwick Davis. Han er fra før kjent fra kjente filmer som Harry Potter-filmene, ‘Star Wars - The Last Jedi’, ‘Willow’ og ‘Legenden om Narnia - Prins Caspian’. Han spiller igrunnen ganske kult, og er litt ugjenkjennelig i utseende, gjennom hans omfattende sminke. Men stemmen hans skinner igjennom og den passer perfekt til den slue, frekke og grønne gnomen som lirer av seg masse rimegloser og med det velkjente sitatet med irsk aksent: ‘I Want Me Gold’. Warwick Davis udødeliggjør denne rollen som den kule og djevelsk sjarmfulle skrekkfilmkarakteren som gjør hele filmen verdt å se i seg selv.

Filmen er litt treg igang og er ikke en fryd for øyet å se på, men det den ikke har i visuelle effekter, tar den litt igjen med et herlig glimt i øyet. Den er heller ikke så skummel, men har noen scener der filmen glimter litt til. Der kommer Leprechaunen med replikken: ‘An eye for an eye my dear’ og drar ut en politimanns øye. Det er også litt ekkelt og brutalt med revesaksscenen, som mange skrekkfilmer ofte tyr til. Liker heller ikke at filmen virker langsom og haler ut tiden i en film som bare er såvidt over nitti minutter inkludert rulletekst.

Konklusjon
Handlingen er noe enkel og manuset virker litt lite gjort ut av og uferdig. Det blir mye at gnomen bare leker med sine ofre. Vil også påstå at dette ikke er en film for folk flest, og heller for de mer spesielt interesserte som gjerne har pløyd gjennom en del b-filmer og er kjent med slike kultfilmer av dette enkle formatet. Filmen har dog noen små tvister og det er ikke veldig lett å si hvordan dette vil ende til slutt. Det hele er også okei laget, men har ikke så god historie og er veldig enkel i formen.

Dette er en eventyrfilm av det simple slaget med litt magi som den grønne kortvokste frekkasen utfører i filmen. Slutten er veldig slett utført og er lett å fortsette på. Det er nesten som de skjønte at de ville melke dette markedet allerede i første film. Det hele er dog ikke like legendarisk som jeg forventet på forhånd. Det ble en del stotring og mindre underholdende plottelementer i filmen, men ett sted skal man jo begynne og selve tittelfiguren traff de i alle fall blink på, selv om mye annet her ikke henger helt på greip. Jeg lander derfor midt på treeren for en film som kunne vært mye bedre på underholdningsfronten som på filmteknikken.