Alt begynner med en ung mann som ligger i sengen hjemme. Når det zoomes ut ser vi det er noe blod på dynen hans. Han våkner opp og tar av dynen og der ligger en oppkuttet kropp med masser av blod og et hode som ser rett på ham. Han skriker besatt og i neste øyeblikk ser vi at han er på mentalsykehus.

George Tatum har vært satt inn på en psykiatrisk institusjon i New York i flere år, etter ha seksuelt lemlestet og myrdet en familie i Brooklyn. Under sin behandling gjennomgår George en eksperimentell prosedyre som omprogrammerer hans hjerne, og reformerer ham til en lovlydig borger. Imidlertid plager et mareritt om en voldelig hendelse fra barndommen ham. Ved løslatelsen besøker George et strippeshow på Times Square. Dette utløser flashbacks til morens mord. Like etter drar han hjem til sin eks-kone og barn i Florida. Det skal vise seg å bli en blodig reise uten like...

Jeg har sett mange slashere opp igjennom årenes løp, men mest de siste ti årene. Det er noe ved en slasherfilm som appelerer en del til meg. Det er noe ved det enkle oppsettet og lette handlingen. Det er som å se en kampsportfilm, bare med en morder istedet for motstandere der morderen faktisk er ofte er mer i sentrum enn badguyen i kampsportfilmene. Denne filmen fikk jeg av en kamerat av meg, og var en film jeg ikke hadde hørt noe om på forhånd før jeg fikk den av ham på blu-ray. Det gjorde meg ekstra oppgiret og jeg gledet meg til å se hva i allverden dette var for en b-filmslasher.

Filmens tittel avslører noe av hva dette dreier seg om, men jeg må si handlingen er litt rart lagt opp. Handlingen er delt inn i forskjellige deler som beskriver forskjellige dager. Det er mye action allerede fra starten i filmen. Det er en masse what the fuck-øyeblikk i filmen. Filmen er litt litt pikant til tider med strippere andre kvinner med bar hud og puppestellet ute. Noe slikt hører jo også med til slashersjangeren. Det blir også en busk i ny og ne. Og mange scener går litt lengre enn de fleste andre slashere jeg har sett til nå. Det gjør nok at filmen kanskje blir sett på som litt snuskete, selv om dette bare gjelder i små sekunder om gangen.

Filmen er bra underholdende og bra voldsom hele veien. Filmen er åpenbart laget på et lavt budsjett, men jeg vil premiere filmskaperne for deres kreativitet og hvor mye film de har fått ut av pengene. Musikken er svært effektfull og fungerer meget godt i all sin enkelhet. Den er meget intens til tider med mye fioliner og strykeinstrumenter. Skuespillet er ikke allverdens, særlig dårlig hos barnerollene, men de voksne er ikke så mye bedre. Likevel er ikke det avgjørende for min oppfattelse og underholdningsmessige utbytte av filmen. Effektene er alle praktiske og fungerer godt i filmen. Og selv om ikke alt ser helt ekte ut, så har dette definitivt sin sjarme. Det er i alle fall mye blod å spore i filmen til stadighet. Filmen har dog en del kule kameravinkler og litt kameralusking fra morderens perspektiv.

Vi får ikke se morderen så mye og alt veksles med å beskrives fra George Tatums reise og fra familien hans sin side i begynnelsen. Men etterhvert i filmen veksler det mer med hvordan filmen skildres fra. Noe av dette virker litt rart. Dette litt uryddige fokuset gjør at du ikke alltid føles veldig godt vinklet til en hver tid. Det er med andre ord mye rot og fjas i manuset som for noen nesten blir ufrivillig komisk og for andre føles helt ok, eller som noe skikkelig vræl. Det er moro å se det såkalte dataprogrammet som etterforskerne bruker. Det er sykt stor skrift og egentlig bare en TV-skjerm med blå bakgrunn og hvit skrift på.

Det blir også noen lurescener med unger som kler seg ut skummelt og som vi tror skal være morderen. Du får også en del klipp til scener som eksempelvis begynner med et skrik, men som ikke er ment å være skumle. Eller en som kommer bak en dame, men viser seg å ikke være en morder, men kun en kjæreste som prøver å overraske kjæresten med et kyss. Det blir også en del scener med telefoner som ringer og ringer uten noe svar i den andre enden. Sluttscenen er også meget brutal og passer godt sammen med resten av materialet og det er en hvis dobbelt bunn i selve sluttøyeblikket. Sånn sett er filmen gjennomført skapt, selv om sikkert det meste i filmen er ment å bli tatt dønn seriøst fra de som lagde det.

Konklusjon
Filmens manus er ikke veldig stort å skryte av, men fungerer på et vis. Det er kanskje litt overkomplisert fortalt. Man skjønner jo også alt for raskt hva som er på ferde og det gjør at spenningen i filmen faller litt. Likevel er filmen ganske ok å se med alle sine feil og mangler. Det er også en del kule scener og sjarmfull effektbruk som vitner om filmskapere som kunne sin vitenskap og hvordan de skulle lage en film med enkle midler ganske fengende. Noen av scenene er jo svært brutale, selv etter dagens standard, og dette var nok et ganske obskurt og voldelig skue tilbake i 1981 når denne filmen kom ut. Det er mye armer og bein i filmen som fremstår som noe uferdig, men likevel ganske obskur og overdreven liten rakker av en slasher. Du må dog ta filmen for det den er og like typiske b-filmer for å virkelig omfavne det du får. Filmen blir sikkert også litt ekstra rar og underholdende om du ser den sammen med andre som tåler å se slikt. Det er mange lattervekkende og brutale øyeblikk ut av en annen verden her.