( + )

Vi besøker denne gangen en ny grønn gnom, eller Leprechaun som skikkelsen kalles. Det hele starter i middelalderen da denne Leprechaunen forsøker å skaffe seg en brud som er datteren til en stakkars bonde. Men heldigvis for den unge kvinnen i midelalderen, får bonden stoppet forsøket på å ta datteren hans til fange, men det koster ham livet. 1000 år senere i 1994 blir den samme Leprechaunen vekket til livet. Det eneste som står i hodet hans er å finne en ny brud og valget faller på en masete tenåringspike ved navn Bridget. Det er tid for at Leprechaunen nok en gang terroriserer sine ofre og gjør livet surt for Bridget og kjæresten hennes Cody...

Igjen får vi se den grønne gnomen i Warwick Davis skikkelse. Han er fremdeles glad i gull og lirer av seg strofen ‘I want me gold’ også denne gangen. Davis klarer å tilføre den samme karismaen og sjarmen denne karakteren hadde i første film også her. Fremdeles er hans rollefigur en slem liten rakker som kan det å rime i vei med et eldre språk hele veien. Den irske gnomen er gjennomført kynisk og tenker bare på seg selv.

Gnomen er glad i gull og går ikke av veien for å røske ut en gulltann eller å knekke av en finger for å få tak i ringen. Han prøver også å være morsom, og det er det som gjør denne filmen en del mer underholdende enn den første. Her er humoren mer fremtredende og det hele er ment å være mer moro og ikke like seriøst som i første avsnitt. Filmen er tidvis veldig cheesy og det kler den virkelig. Det hele føles også litt mørkere og mer gjennomført i b-filmskrekk enn den første.

Liker bedre den andre filmen enn den første. Dette er en film som tilfører noe mer til konseptet og har kulere handling enn den første filmen som føltes litt hulere. Det skjer også mye mer enn i første film reint plottmessig. Vi får lære litt mer om gnomen og hvordan de er skrudd sammen. Han tåler nemlig ikke rått stål. Samtidig er det også en del snåle øyeblikk i filmen som da gnomen kjører rundt i en liten racerbil. Den scenen kommer litt ut av det blå.

Konklusjon
Du får en overraskende underholdende film. Dette er fremdeles ikke veldig skummelt, men dette er en del mer hakk på skrekkfilmskalaen enn den første filmen. Det hele er litt mer mørk, makaber og blodig enn den første. Men det jeg liker aller best er at filmen skinner mer igjennom som en komedie enn den første. Det blir en del temmelig humreverdige øyeblikk enn i første film. Og dette gjør filmen verdt å se, selv om dette ikke er noen kunstperle av noe slag. Det hele er enkelt laget, men med en herlig b-filmaktig sjarme som skinner igjennom og gir deg det du vil ha om du liker slike filmer av dette slaget. Filmen overrasket meg faktisk så mye at jeg gladelig ser denne om igjen enn den første en hvilken som helst dag jeg får valget.