Vi skal til slutten av 1950-tallet. Der skal vi få gjenfortalt det som skjedde rundt den kjente kriminalsaken om mordene av en familie på en ranch i Teaxas. Dette er den sanne historien om hvordan de kriminelle sjelene Perry Smith og Richard Hickock opererte nesten uten et klart motiv. Morderne får ikke mye med seg. Bare 40 dollar og en radio. Er det verdt å ta liv for så lite?

Filmen er basert på Truman Capotes bok med samme tittel som filmen. Capote møtte selv hovedpersonene i fengselet og skrev ned historien om hvordan de drapsmennene opererte og fanget deres historie til papiret. Det er med andre ord snakk om en film bygget på ekte hendelser rundt kriminalsaken rundt drapene i Texas. Filmskaperne har forsøkt å lage en nøyaktig rekonstruksjon av det som skjedde før, under og etter mordene på gårdsfamilien.

Liker hvordan filmen skildrer hendelsene uten et moralsk standpunkt. De fleste scener og hendelser er tatt opp der tingene virkelig fant sted. Filmen føles også meget realistisk og filmen fornter med det et innlegg i kampen mot dødsstraff i USA. I filmen er det også fokus på mordernes psyke, noe som menneskeliggjør de enda mer. Filmen forsøker å forklare hvordan drap kunne skje nesten uten verdi eller økonomisk vinning.

Vi følger to rockabillyer og deres herjinger med . Filmen er fortalt først fra de kriminelles side, og så veksler fokuset mellom dem og etterforskningen til politiet. Vi får også se hvordan traumer i barndommen til hovedpersonen skaper problemer for ham i voksen alder. Vi får en fremstilling av kriminelle som bare tenker i nuet hele veien. Og dette i seg selv forklarer nok hvorfor dette kunne gå så galt. Vi får se hvordan de to kriminelle sjelene tar seg ut. Den ene veldig humoristisk og fandenivoldsk. Den andre mer depressiv og tankefull.

Jeg liker godt hvordan filmen er lagt opp. Det er en veldig seriøs tone i filmen. Vi får en del tøffe fotomontasjer i filmen som den da hovedpersonen står på scenen et Vegas-lignende sted. Filmen er ypperlig fotografert med godt sort/hvitt-fotoarbeid med god lyskontroll. Vi får også kule tilbakeblikkscener fra barndommen til hovedpersonen. Du får også servert jazzete kontrabassmusikk underveis som fanger den rette stemningen.

Dette er en fascinerende film. Det hele utvikler seg til å bli ganske spennende om hvordan våre venner skal bli tatt slik at historien kan bli viderefortalt. Du får ikke se drapene før på slutten av filmen. Det er ganske smart og du får et bedre inntrykk av de kriminelle da. Samt at det også er litt tvil om hvordan alt henger sammen. Du får en del veldig kule skildringer som den med regn på utsiden av vinduet i cellen, som renner ned og skaper gjenskinn som minner om tårer på kinnet til hovedpersonen.

Konklusjon
Dette er en ganske rett frem historie, men det hele er ypperlig fortalt og filmskaperne gir en veldig stødig filmforestilling. Sluttscenen er mesterlig skrudd sammen og viser noe av tyngden og det gravalvoret som ligger i filmen. Filmen er ypperlig laget og setter deg raskt i stemning underveis. Det er rart at du faktisk føler en sympati og medfølelse for de kriminelle til tider, fordi de har gjennomgått mye og du føler at du kan forstå dem på et vis. Alt i alt var jeg meget imponert over denne filmen som skildret en historie jeg ikke hadde hørt om før, men som egnet seg godt som utgangspunkt for en film, fordi den skildrer en spesiell mordsak med absurde proporsjoner og nærmest uten et ‘tradisjonelt’ motiv fra mordernes side.