( + )

Jigsaw og hans assistent, Amanda, er død, og da skulle man tro at marerittet var over, men da må du tro om igjen. Under obduksjonen av Jigsaw, finner de en en kassett i magesekken. Like etter finner etterforskeren ut at marerittet ikke er over. Det er såvidt bare begynt..

Vi følger to FBI-veteraner, ved navn Strahm og Perez, som assiserer politiet i å etterforske omstendighetene rundt Jigsaws siste mord. Men en av de to, skal snart smertelig finne ut at de er lokket i en felle. Da får han bare nitti minutter på å løse de livsfarlige oppgavene, og igjen er døden alltid den letteste utveien...

Filmen begynner med obduksjon av Jigsaw, og det er litt rart at de fortsetter filmen etter at det som nærmest er hovedpersonen er død. Filmen føles også litt naken uten Jigsaw i live. Han er dog med, men må si at jeg ikke liker de mange tilbakeblikkene. Det stykker opp filmen og er kun med for å snike inn Jigsaw i filmen.

Tobin Bell er dog ganske grei i rollen som Jigsaw. Han klarer å skape en viss forståelse for hvorfor han driver på med torturdrapene. Resten av skuespillerne er dog svært anonyme og klarer aldri å vekke noe interesse for rollefigurene sine. Det er faktisk så ille at jeg ikke husker en eneste en av fjesene etter at filmen er ferdig sett. Men så skal det jo legges til at de ikke er så veldig viktige i filmen heller, de er der jo bare nærmest for å være torturoffere.

Første halvtimen er litt langsom og svak. Det begynner å gå litt inflasjon i kroppstorturlabyrinter. Det blir litt mye kroppshorror uten så mye annen handling i denne fjerde Saw 4. For uten obduksjonen er ikke filmen så veldig ekkel som sine forgjengere. Dette er med andre ord en tynn Saw-suppe av en film. Hadde virkelig forventet mer enn dette.

Filmen føles litt innadvendt. Vi knyttes ikke noe særlig til rollefigurer. De fleste karakterer er der bare for å bli torturert uansett. Det er litt rart hvordan Jigsaw får en etterforsker til å utføre tortur på andre for å redde en annen person. Det blir mye smerte og lidelse i filmen. Den verste scenen er den hvor en mann må bevege hodet igjennom en god del kniver som står i spenn for å komme seg løs.

Filmen er greit laget og effekter og teknisk gjennomføring er god, men det er mye å hente på et bedre og mer spennende manus. Filmen føles med andre ord litt lite engasjerende og det til tross for at den bare er en og en halv time lang. Dette er med andre ord den helt klart den svakeste filmen i Saw-universet av det jeg har sett til nå. Det virker som om filmen bare er klippet sammen av torturscener, nesten helt uten å ha et skikkelig manus. Føler filmen med det blir litt nødfilm.

Konklusjon
Synes filmen virker litt mer b-preget enn vanlig. Selv skuespillet er langt i fra A-preget. Synes også at torturskrekken kunne vært enda hvassere. Det er dog noe kreativitet å spore, men det meste blir rett og slett veldig lite pirrende å se, selv for en som liker skrekkfilmer og som var veldig entusiastisk for første film i serien. Synes filmens historie og manus er veldig rotete. Det blir en labyrint av fortid og nåtid og føler heller ikke alt er konsekvent servert til oss til en hver tid. Det er dog litt småinteressant å se Jigsaws bakgrunn, men det er det eneste denne filmen har å tilføye de foregående filmene. For min del ligger dette å slurer mellom to og tre på ternignen, men jeg likte filmen såpass dårlgi at jeg heller mer mot to enn tre. Liker ikke å premiere slik lite kreativ filmskaping som dette.