Vi følger en familie som bestemmer seg for å feire sølvbrullup ved å kjøre på en lengre tur med campingbilen sin. Men de møter på problemer da de tar en ‘snarvei’ gjennom New Mexico. Bilen deres får problemer og de blir da strandet i midten av ingensteds. Men marerittet er bare såvidt bare begynt, når de oppdager at det er noen som følger dem sultne blikk fra åsene rundt...

Filmen åpner på en bra øde bensinstasjon. En eldre med hvitt skjegg og cowboyhatt eier stasjonen. Han drikker rett fra brennevinsflasken med den ene hånden og fyller bensin med den andre. Stemningen sier at noe er i ermet. Det merker vi på urolige hunder og musikken som pumper seg opp. Vi ser at noe er der ute i steinuren. Hunder som blir drept og steiner kommer mot de uheldige nærværende personene. Det viser seg også at den gamle karen skjuler en mørk hemmelighet.

Jeg har et bra forhold til regissør Wes Craven. Han gav oss skrekkklassikere som ‘Skrik’ og ‘A Nightmare On Elm Street’, som er to filmer som skapte mye blest og var med på å skape solide skrekkfilmfenomener. Wes Craven har laget en meget god og effektiv skrekkfilm for sin tid. Etter hans regidebut med ‘The Last House to Left’ fra 1972, var produsent Peter Locke interessert i å finansiere et lignende prosjekt. Craven baserte filmens manus på legenden om kannibalen Sawney Bean. ‘The Hills Have Eyes’ minner også litt om eksempelvis Tobe Hoopers ‘Texas Chain Saw Massacre’. Filmen er spilt inn Mojaveørkenen og ørkennaturen er et flott skue og vellykket bakgrunn for filmen.

Eldre filmer kan det å spare på kruttet. Digger det at vi ikke får se hvordan de skumle folka ser ut for godt inn i filmen. Det gjør dem enda skumlere og mer fryktinngytende når man først ser dem. Det hele begynner veldig rolig, og bygger seg sakte men sikkert opp til å bli ganske så intenst etterhvert. En time inn i filmen har filmen veldig solid driv og filmen har mye å stille opp med i kryssingen mellom skrekkfilm og thriller.

Filmen er bra brutal for sin tid. Filmen er ikke direkte ekkel, men det er i møte med brutaliteten at vi merker skrekken mest, fordi det skjer mange voldsomme ting i filmen. ‘Bad guyene’ er nemlig ikke nådig med sine offere. Vi snakker alt fra korsfesting, total lemlesting og til voldtekt. Scenen med en ‘bad guy’ som blir angrepet av en schæferhund er veldig skrudd til og brutal med blod og kamp om livet.

Filmens ‘good guys’ er også gode til å lage feller og utnytte de hjelpemidler de har rundt seg for å forsvare seg. Men selv om dette er en kamp for å overleve for ‘good guyene’, så føles ikke disse som hovedpersoner i filmen. Det fordi de som jager dem blir viet mye plass etterhvert. Det er interessant å se hvem som skjuler seg bak øynene i steinuren og hvilken agenda de har med å terrorisere de som kommer nær dem. Sluttscenen er også ganske intens, der vi får se at disse folka fra åsene er mer hardfør enn man skulle kunne tro. Der får vi en kamp på liv og død og for familiens videre eksistens.

Skuespillet er ikke allverdens, men fungerer greit. Skuespiller Michael Berryman har et utrolig kult utseende og gjør mye ut av seg i denne filmen. Han er kul som den ultimate skrekkpregede postergutten med sin røffe og spesielle fremtoning. Men det ikke topp skuespill man ser etter i en slik film med så voldsomme tilstander og snodige rollefigurer som dette. Effektene er også enkle men håndfaste. Noe av sminkejobben er litt rar og noen av badguyene kunne hatt vært bedre, med bedre kostymer og bedre sminke og tennene ser heller ikke alltid helt ekte ut på alle. Det blir også en del eksplosjoner underveis i filmen.

Konklusjon
Jeg ble egentlig litt positivt overrasket over filmen. Den begynte derimot litt søvnig, men tok seg veldig opp underveis. Det gjorde at jeg begynte å omfavne galskapen og likte det jeg fikk. Er fan av filmer som har en del mystikk i seg, og det har denne også, selv om dette er bygget på et ganske enkelt men velfungerende konsept. Synes også filmen skaper tvil om hvem som er filmens hovedpersoner. Tittelen avslører jo også noe og på coveret får vi se en av dem som jeg synes er det kuleste innslaget i filmen. Alt i alt likte jeg filmen og gir deg en anbefaling om du er vant til brutal skrekkfilm og eldre filmer som ikke alltid har det høyeste tempoet hele veien.