Abby og Ray har innledet et forhold, og dette liker ikke Abbys ektemann Marty. Derfor hyrer Marty inn en privatetterforsker for å drepe dem. Privatetterforskeren har derimot en helt annen agenda og da begynner ting å bli riktig så interessant. Det som i alle fall er sikkert er at det går av mer enn en kule og det blir flere lik enn du skulle tro...

Filmen begynner med klar tale: ‘Verden er full av sytere. Men det er aldri en garanti for noe. Jeg blåser i om du er paven i Roma, USAs president eller ‘Årets mann’. Det kan alltids skje noe galt. Kom igjen, bare klag, betro deg til naboene dine og be om hjelp, og se ham vende deg ryggen. I Russland har de planlagt det hele slik at alle drar lasset sammen. Det er i alle fall i teorien. Men her i Texas er man overlatt til seg selv.’ Dette er tankevekkende begynnelse og satt meg skikkelig i stemning.

Coen-brødrene har gitt meg veldig mye minneverdig film og det er alltid ekstra givende å sette meg ned med en film av dem. Nå har jeg jo sett det meste av dem, men ble henrykt da jeg fant ut at denne filmen fra samlingen min, hadde jeg faktisk ikke sett i samlingen ennå. Gode kritikker har den også fått, og da ble jeg ekstra giret. Og som vanlig har Coen-brødrene sine skuespillerynglinger som går mye igjen i deres filmer, og Frances McDormand er en av dem og spiller en stor rolle i denne filmen også i sin

Filmen begynner svært sparsomt med at vi overhører en samtale i bilen en regnfull kveld. Vi ser alt fra baksetet av bilen og ser frem mot frontruten. Dette er en effektfull scene og flere slike fiffige og interessante måter å fortelle historien på er filmen full av. Liker hvordan filmen får deg til å tro noe og så viser det seg at det er noe annet som egentlig er tilfelle. Og som vanlig er det slik at i Coenfilmer vet du aldri helt hva som skjer og helt hvordan dette vil ende.

Dette er Coen-brødrenes spillefilmdebut, og de starter i så måte meget solid. De har laget litt av en film som føles både fin å se på og underholdende på samme tid. Stemningen er til å ta og føle på og dette er en veldig bra spenningsfilm. Gjennom store deler av filmen er det mørke kveldscener og vi hører stemnsingsskapedne gresshoppesang i bakgrunnen. Dette er med andre ord snakk om en nyere film-noir-thriller. Musikken er variert i alt fra herlig og lavmeldt pioanospill til oppjagende stemmer som roper mot oss i en musisk symfoni.

Som filmen antyder så er dette snakk om et mord og det skaper som regel problemer. Liker hvordan alle rollefigurene i filmen tror de vet best og rydder opp i ting de ikke aner konsekvensene av. Og dette blir det veldig god film av og jeg elsker det snedige plottet i filmen. Slutten er også herlig djevelsk og en temmelig solid avrunding på det hele. Det ligger også en mørk atmosfære over hele filmen og litt sort humor presses innimellom frem på en måte Coenbrødrene senere skal bli viden kjent for.

Konklusjon
Denne filmen var alt i alt en solid film fra Coen-brødrene. De startet med andre ord karrieren sin stødig og du ser konturene av store kvaliteter allerede fra denne debutfilmen. Det ligger i alt fra manuset, skuespillet til det filmtekniske. Om du liker mesterverkene til Coen-brødrene er også dette verdt å få med seg. De begynner med en original film for sin tid som fremdeles leverer varene. Det gjør at jeg føler ‘Blood Simple’ er en film som kanskje er litt undervurdert, selv om Coen-brødrene har levert mesterverk på mesterverk i tiden etter dette.