---

Ingress:
Regissør Michael Bay er tilbake med de gigantiske robotene som kan forkle seg som kjøretøy og andre motoriserte skapninger. Etter en kort og klønete innledning, kommer vi rett inn i dagens virkelighet, en virkelighet hvor kampen mellom de onde robotene enda er hemmeligholdt så godt det lar seg gjøre av det amerikanske forsvaret og det Hvite Hus. Vår hovedperson Sam havner nok en gang i sentrum da han er i besittelse av hemmeligheten bak Transformers eksistens, en bit som den ondeste av den onde 'Decepticon' trenger for å sprenge solen i luften og slik ta liv av alle de rundtliggende planetene, inkludert Jorden!

Anmeldelse:
Det er altså mye som står på spill her, og gjett om det synes også! Det går nemlig ikke et eneste minutt i filmen uten at en eller annen konflikt eller konfrontering med en robot inntreffer. Hovedkarakterene havner stadig i bråk og utfordringer i sin ferd mot å redde jorden fra de onde! Det sloss, kjempes, skytes og bråkes, alt i en uendelig suppe av actionscener.

For å ta det positive først. Det må være et massivt etterarbeid som er lagt ned i det visuelle arbeidet, for antall scener med roboter og transformere er vannvittig mange flere enn i den første filmen. Det er til tider meget imponerende og heftige scener, og det audiovisuelle bildet er på sitt beste som et Hollywoodsk effektfyrverkeri av beste merke! Skjønt nesten like ofte er det dessverre så dataanimert og kjappe bilder at man føler man svømmer inni en datamaskin. Spesialeffektene og dataarbeidet kommer til sitt absolutt beste i den lange og mektige sluttkampen i ørkenen med pyramidene som hovedscene. Denne siste delen alene er virkelig imponerende kampscener som det svaier effektivt og godt av!

Utallige amerikanske effektbaserte filmer har opp i gjennom årene gått i den samme fella gang på gang. ’Transformers 2: Rise of the Fallen’ er dog intet unntak. Det er snakk om en felle som består hovedsakelig i en del dataanimert effektmakeri, og en andre del som består av en like stor del tynn historie med tilhørende bruk av lavmålshumor som kun amerikanerne kan prestere og gjøre så mye bruk av! Robotene har i denne filmen også fått tildelt et like stort følelsesregister som oss mennesker! Hallo, går det an?!? Filmen og historien er så til de grader gjennomsyret av dårlig og flau humor, og med roboter som er så stereotypisk menneskelige at det hele bare blir for dumt.

Der den første Transformers-filmen hadde en mye mer tilbaketrukket og ”lavmælt” stilfull stil og uttrykk, har den andre filmen blitt så til de grader blåst opp at det ikke ligner grisen. Den fremstår, blant annet på grunn av humorbruken og noen av de like latterlige robotene, mer som en desperat barnefilm enn en dommedagsspennende voksenfilm. Den er dessuten AAAAAALT for lang! Med sine to og en halv timer lange tid blir særlig midtdelen både kjedelig og som klar fyllmasse å regne.

’Transformers 2: Rise of the Fallen’ blir alt i alt sådan tydelig todelt; i den filmtekniske delen som stort sett er en fryd for øyne og ører, og i den historiebaserte delen som bare er latterlig provoserende irriterende, dessverre. At dette derfor er noe av det mest mektige og voldsomme undertegnede har sett på film er helt klart! Dette er Hollywood på sitt beste og verste!