( - )

Vi følger de tre foreldreløse barndomsvennene Jim, Joe og Cherie. De er vokst opp til å bli noen superfrekke tyver. De bedriver all sin tid med å stjele berømte kunstverk for så å selge dem til rike kunstsamlere fra hele verden. Under et vanskelig kupp blir Joe lam, men selv om det ligger en liten demper på stemningen, fortsetter trerbanden sin kunsttyverier i stor stil...

Regien er ved John Woo. Han er en av verdens beste actionregissører gjennom tidene og beviser det med filmer som Hard-Boiled og The Killer, og denne filmen er også ganske kul. I hovedrollene finner vi Leslie Cheung og Chow Yun Fat. Førstnevnte er en stor stjerne som tok selvmord i en alder av 46 år og hadde alt en god skuespiller bør ha av kvaliteter. Chow Yun Fat er velkjent i mange kule John Woo-filmer som The Killer og Hard-Boiled i tillegg til superklassikeren, ‘Snikende Tiger, Skjult Drage’. Disse store kinesiske supersterjenen kjører virkelig showet begge to og leverer en god forestilling fra første stund og hele veien til målet.

Dette er en veldig kul film med tyver som er veldig drevne i å bryte seg inn og komme seg ut. Filmen låner fra François Truffauts ‘Jules & Jim’ når det gjelder hvordan karakterene er utformet, og Alfred Hitchcocks ‘To Catch a Thief’, der en del scener er tatt fra den, og ‘Once a thief’ har igjen klart å inspirere scener som den mest kjente scenen fra Mission: Impossible, når Tom Cruise henger fra taket i et rep når han skal komme seg inn i en høysikkerhetsbygning, og laserscenen Entrapment er også fersket herfra.

Husker jeg lånte denne filmen på VHS av en jeg spilte basket med. Jeg synes filmen var dødsrå den gangen og har prøvd å få tak i filmen de siste årene, før jeg nå endelig fikk et gjensyn med filmen gjennom en medfilmnerd som var så snill å låne meg John Woo-collection. Liker denne heistfilmen. Den skiller seg litt ut i mengden i det at den er actionorientert, men blir servert med en del komedie innbakt i materialet også. Filmen har ikke like mye driv som de beste John Woo-filmene, men har absolutt en del å by på dette også. Toppscenene er svært så gjennomført at jeg nesten måper.

Dette er timet og tilrettelagt til tusen, som Egon Olsen ville sagt det. Liker hvordan innbuddscenene er skapt i denne filmen. Det brytes inn mange forskjellige steder og med god variasjon for hva tyvene møter av utfordringer, fordi alle stedene de bryter seg inn har høyt vakthold og er sterkt sikret mot eventuelle tyverier. Du får også se noe så uvanlig som rullestolkampsport. Mot slutten tar dette virkelig av og du får virkelig valuta for pengene du skulle ha brukt på filmen. Da får du akrobataction på høyt nivå iblandet en viss kortkastemester som er farlig god til å kaste kort. Disse scenene er sykelig artige og imponerende underholdende.

Filmen forsøker kanskje litt hardt til tider å være morsom med bokstavelig talt litt bløtekakehumor av enkleste sort, men det er enkelte morsomme scener innimellom, selv om det er actionen som er toppen av kransekaken i denne John Woo-filmen også. Det blir også en del raskfilm og slapstickhumor til tider, som alltid fungerer som billig humor med litt mye overspilling av skuespillerne. Men liker at dette er en actionkomedie med glimt i øyet og med fokus på å virkelig gi oss seere en positiv opplevelse.

Regissør John Woo har laget en gjennomført film. Filmen er bra spennende i alle oppdragene og har en bra nerve som gjør filmen mer enn bare fint severdig. Jeg skulle dog ønske at filmen hadde litt mer å skilte med noen ganger. Det er nemlig noen pauser i filmen der det ikke skjer fullt så mye, men resten er meget bra gjennomført og du får variert og kul action i alt fra å sno seg gjennom innbruddsfeller, bilaction, skyteaction, kampsport og annen kul action. Filmen har noen tvister underveis, men har ikke det sterkeste plottet, selv om filmen har nok å by på til at dette klarer å levere en helhetlig film det er kjekt å se. Rollefigurene er heller ikke veldig snille og gjennomført usympatiske og urederlige. Dette er noe du sjelden eller aldri ser i Hollywood-film. De går ikke av veien for å brekke nakken på sine offere, eller drepe vakter i stor skala. Men til tross for dette er filmen ganske lystig anlagt hele veien.

Konklusjon
Jeg likte denne filmen ganske godt og den er drivende god innimellom, og det liker jeg å premiere. Det gjør at filmen akkurat sniker seg opp på en sylsvak femmer på terningen. Filmen har som sagt noe å gå på innimellom, men den er så gjennomført når den først slår til for fult at jeg ikke sitter litt målløs tilbake innimellom. Dette er noe regissør John Woo ofte har klart å få til, og i alle fall dette som er en av filmene fra hans gullperiode som filmskaper, før Hollywood tok ham inn i varmen for fullt.