Filmen er satt til 1990-tallet i storbyen Hong Kong. Der treffer vi den svært våpenkyndige politimannen Yuen, med det karakteristiske kallenavnet ‘Tequila’. Han leder jakten på Hong Kons mange gjenger som truer i undergrunnen. På den andre siden av loven finner vi leiemorderen Tony som dreper en godt likt politimann. Det fører til en storstilt press fra Yuen for å ta hevn for sin kjære kollega...

Alt begynner rolig de første 5 minuttene, med herlig jazzmusikk, før den eksploderer i en våpenorgie der kuler suser igjennom og rundt hodene på alle de involverte. Det er John Woo som har regien og i den rollen briljerer han og leverer en av sine aller beste filmer i så måte. Hard Boiled var John Woo sin siste Hong Kong-film før overgangen til Hollywood. Etter å ha laget filmer som glamoriserte gangstere, ønsket Woo å lage en ‘Dirty Harry’-aktig film for å forsøke å glamorisere politiet.

Hovedrollefiguren er litt av en type med tannpirker i munnviken og selvsagt hissig på flasken. Dette er en rolle Chow Yun-Fat mestrer veldig bra og han har aldri fremstått kulere på film siden. Actionen er meget kul med mye bruk av to pistoler, en i hver hånd. Det blir også en del bruk av slow motion i scener som nesten virker perfeksjonert kult utført. Scenen der hovedpersonen sklir ned på gelenderet i trappen imens han skytter to personer nedenfor i en jevn kulestrøm er svært stilfullt gjennomført. Og igjennom hele filmen får vi se skurker bli skutt i fillebiter i sakte kino i en herlig og stilistiske voldskildringer. I filmen blir utrolige 230 rollefigurer drept iløpet av filmen.

Filmen har en veldig helhetlig stil på scenografi og annet som settes foran kameraet. Actionscenene i denne filmen er noe av det stiligste jeg har sett innen action. Jeg synes selv Matrix ikke klarer å overgå denne filmen i rå action. Og det er åpenbart at Matrix-søskene låner heftig med type og stil på action fra John Woo. Her er det bare å se og nyte. Fotoet og redigeringen i filmen er omtrent så solid du får det. Dette er både estetisk vakkert og svært filmfaglig vellykket som actionfilm. Liker at filmen tar seg god tid til å bygge opp rundt karakterene også. Det gjør dette til en mye mer helhetlig film. Musikken er også med å skape stemning og minner litt om musikken i Dødelig Våpen-filmene og har også heftig bruk av saksofon.

Denne filmen har alt en god actionfilm trenger og mye, mye mer. Det er action nesten fra begynnelse til slutt og uten at det blir for mye av det gode. Liker at actionen som er føles såpass variert som det den er. Her får du hele pakken fra superfet skytescener i an marsj. Du får motorsykler som hopper mot oss og en kar firer seg ned fra taket ned i tåkehavet i det han skyter sin vei mot gulvet i et havnelager. Det blir også noen heftige eksplosjoner mot slutten som er mer imponerende enn jeg har sett i lignende Hollywoodfilmer. Du får også litt kampsport mellom slagene. Det blir også effekter som blodsprut som skvetter på veggen og annet kult.

Du sier du ikke liker filmer utenfor Hollywood? Da er denne filmen noe du absolutt bør gi en sjanse. Dette er nemlig noe så skjeldent som en vaskekte actionfilm med en av tidenes beste actionregissører og dette er hans store mesterverk i så måte. Denne filmen er så raff at du knapt finner motstykke. Liker at denne filmen tar deg med ut på en reise i røff action. Plottet er ikke det aller beste, men det største trekkplasteret er all den deilige actionen som filmen nærmest bader i. En av scenene på sykehuset har en intens acionscene på 3-4 minutter uten et eneste klipp. Det i seg selv er vanskelig å gjennomføre, og Woo viser at han mestrer et bredt spekter innenfor fartsfylt film.

Konklusjon
Dette er en veldig helhetlig actionfilm. Når rulleteksten sparker inn, så sitter jeg tilbakelent og føler meg solid underholdt med et bredt glis rundt kjeften, for 'makan' til actionfilm skal man leite lenge etter. Det er vanskelig å plukke ut favorittscener i filmen, da de fleste actionsekvensene er überkule. Dette er nesten som å se asias svar på Terminator 2, og det er et kompliment det skal være vanskelig å toppe innenfor actionfilm. Historien i filmen kan være noe rotete til tider, men heldigvis er ikke den viktig for inntrykket du får av filmen, for når vi får all trøkket og det visuelle inntrykket som actionen blir servert med, så er alt pirk glemt og du blir nærmest hypnotisert gjennom denne voldsforestillingen.