( + )

I 1989 overlever John Shaft, hans kone Maya Babanikos og hans sønn John "JJ" Shaft Jr. et mordforsøk av en narkotikabaron ved navn Pierro "Gordito" Carrera. Det gjør at Maya forlater Shaft, fordi hun er bekymret om at Shafts livsstil vil sette hun og sønnen i fare.

25 år senere er JJ blitt en FBI-agent og en cybersikkerhetsekspert med grad fra MIT. Etter barndommens venn Karim dør av en heroinoverdose, konkluderer JJ at han må ha blitt myrdet. JJ reiser til Harlem for å undersøke narkotikahandleren som solgte heroinen. Men etter å ha sett sykehusrapporten som konkluderer med at Karim har så mye heroin i blodet at han ikke kunne ha fått alt i seg selv.

JJ tar da kontakt med Shaft for hjelp i å bevise at dette var et drap og ikke selvmord. Det blir en sak de begge blir personlig involvert i og på samme tid får far og sønn tid til å ta opp det tapte forholdet seg imellom...

Jeg har sett alle Shaftfilmene med Richard Roundtree fra 1970-tallet og digget også Samuel L. Jacksons Shaft fra 2000. Dette er en videreføring av sistnevnte med Samuel L. Jackson i hovedrollen som Shaft. Det er kult å se at også Richard Roundtree har en rolle i filmen som Shaft senior. Dette er også en Netflix-film og jeg ble litt overrasket da den plutselig dukket opp på strømmegiganten.

Filmen begynner med action fra første stund, men det er bare for ‘show off’, fordi filmen ellers er mye mer seig og egentlig bare en mer roligere komedie med litt situasjonskomikk og ellers mange tøysete replikker som kastes mot oss hele veien. Det blir noe action innimellom, men det er ikke hovedattraksjonen i filmen, og bare noe filmskaperne sikkert følte de måtte ha med. Dette handler derimot også en del om Shaft junior, spilt av Jessie Usher. Filmen går veldig mye som 'far og sønn'-bounding med Shaft med junior på slep.

Humoren er grei i filmen, men litt enkel. Men skuespillerne er god til å levere de enkle strofene med god komisk timing, og da særlig Jackson. Det blir en del moro ut av at Shaft banker opp folk og leker tøff i trynet. Det blir også noe humor som går ned i underbuksen, og noe av det blir jeg litt flau av på filmens bekostning. Det er dog moro når Shaft legger seg opp i hvem ekskona hans har vært med. Han spør om hvor mange hun har vært med og Shaft junior, svarer 9 eller 10. Da smeller det fra Shaft, ‘Så ingenting seriøst, altså’, og virker lettet. Han kommer også med replikker som vi forventer av ham som: ‘It’s your duty, to please that Booty’.

Samuel L. Jackson er alltid steintøff på lerretet og oser ut av karakter når han sprader rundt som den herlig tøffe og røffe John Shaft. Jackson spiller karismatisk og ser ut som han koser seg på jobb i rollen han omtrent er født til å spille, som en av de kuleste og mest fremgangsrike fargede skuespillerne som vandrer på jorden. Uten Jackson hadde dette blitt en veldig flat film, og dette er helt avhengig av ham for å ikke falle fra hverandre. Digger bilen til Shaft. Den er en skikkelig fet 1971 Chevy Chevelle SS, og kler virkelig rollefiguren.

Filmens manus er ikke særlig imponerende. Filmen har mer hverdagshandling til tider, og det er det jeg forventet av en slik film. Vi får se Shaft banke opp litt folk i ny og ne, gå på bar, henge på utesteder og bruke tid med sønnen sin. Det er noen stilige klipp av og til som føles litt tegneserieaktig med ruter og slikt. Liker også dronefotoet over storbyen ‘by night‘’. Det blir også noe dronefoto om dagen også i pausene mellom slagene i filmen.

Konklusjon
Det føles ikke som filmen har noe skikkelig plott, selv om det er et lite plott som går litt i bakgrunnen, sørlig siden det kan gå litt tid mellom hver gang de er på det rette sporet. Derfor føles dette mer som en skisse og vi samtidig bruker mer tid med rollefiguren Shaft. Du får dog mer komedie i dette enn action, og det var ikke helt det jeg forventet på forhånd. Ikke er drivet det største i filmen heller. Det blir også en noen popkulturelle referanser til rollefigurer fra kjente filmserier som James Bond og Matrix i dialogen. Det ser ut som om filmteamet har forsøkt å gjøre det beste ut av det lille de hadde, og dette er med andre ord ingen dårlig film.

Regien er ved Tim Story bak, filmer som Barbershop og Fantastic Four, men det er lenge siden han har laget noe skikkelig bra, og dette var heller ikke top nouch, heller mer midt på treet. Men Samuel L. Jackson har stor sjarme i denne filmen og det surfer filmen en del på. Derfor heves inntrykket av filmen i samhold med hans tilstedeværelse, men dette kan ikke helt måle seg med filmen Shaft fra 2000 eller første Shaft fra 1971, til det er filmen for varierende, men på sitt beste er Shaft alla 2019 ganske kul og mot slutten kommer filmen seg en god del, det gjør nok at mange føler det blir verdt å se filmen.

Om du liker Jackson er dette en god rolleprestasjon av ham, der han ser ut til å storrkose seg, og litt av actionen, litt av komedien, er også dugens om man liker slikt. Men filmens største problem for min del er at den er noe for lang og ikke intens nok, ellers kunne dette vært en bedre film om den hadde levert varene hele veien, og hatt en mer helhetlig historie, og ikke bare handling satt etter hverandre.