( - )

Dette er andre del av biografifilmen om den franske gangsteren Jacques Mesrine. Han ble erklært samfunnsfiende nummer en i sin levetid. Den andre filmen viser hvordan den beryktede forbryteren finpusser på sitt legendariske omdømme. Vi følger ans kamp mot fengselssystemet, de utallige provokasjonene som oppstår i møte med myndigheter og politi, og jakten på ‘idealene’. Med andre ord er dette beretningen om gangsterens siste år før han ender sine dager, slik alle gangstere ofte gjør, i en kropp gjennomboret av kuler, fordi politiet ikke tar noen sjanser med slike folk...

Film nummer to starter med at vi får se litt mer av slutten der gangsteren Jacques Mesrine endte sine dager i en bil i storbyen Paris. Denne andre filmen fortsetter der første del slapp. Og denne gangen er actionen mer fremtredende fra første stund. Gangsteren er introdusert og vi får se hans siste bedrifter der han blir mer og mer skruppelløs og tar mer og mer sjanser. Han blir en mann som leker med samfunnets autoriteter og føler at han er smartere enn samfunnet og at ingen fangehus kan holde på ham.

Actionen og thrilleren er svært fengende fra første stund. Vi får blant annet oppleve et bankran der ting er meget kaotisk med politiet hakk i hæl fra de gangsterne kommer ut fra banken til de forsøker å rømme. Første film bygget seg gradvis opp, imens i andre film er monsteret allerede ute av sekken. Jacques Mesrine er både frekk og dristig og liker å være i fokus. Det er nesten som berømtheten hans har gått ham til hodet. Dette handler om veien fra toppen til fallet for den berømte forbryteren som begynner å bli både stormannsgal og ser på seg selv som en revolusjonær skikkelse mer enn en gangster. Igjen får vi se en mann som fremstilles som en kompleks karakter med flere og flere mørkeste sider. Vi kommer tett på mannen som trer frem som mannen bak ikonet.

Skuespillet er som vanlig bra og spesielt hos Vincent Cassel som virkelig bærer filmen på sine skuldre. Det er fremdeles interessant å følge hans rollefigur i all hans hensynsløshet og også litt flaks i hvordan han gang på gang kommer ut av klørne til lovens lange arm. Regien er bra med Jean-François Richet i registolen som i første omgan. Han lager nok en fengslende og sterk actionfull film. Filmen fremstår som et solid punktum og videreføring av første film. Liker også at de to filmene skiller seg litt fra hverandre. Liker musikkbruken i filmen i alt fra funky boogie-slagere til Édith Piafs største hit. Dette skaper ekstra energi og sjarme til filmen.

Gangsterfilmer er ofte voldelige saker, men der andre film har mer action, så er volden mindre fremtredende. Karakteroppbyggingen er heller ikke like sterk som i første film, men dette fungerer likevel som den oppfølgende og langt mer vanskelige andre filmen å gjøre bra. Likevel er dete to fengende og bokstavelig talt fengslende timer. Spenningen er også tilstede, men det er rart å se hvor flaksen hovedpersonen er til en hver tid med stor sjanse for å bli fakket, gang på gang. Og selv om vi vet hvordan det går til slutt, er det fremdeles fengende å se hvordan gangsteren snor seg ut av de verste kriser og situasjoner, selv om vi vet fra begynnelsen på filmen at flaksen han snart skal ta slutt.

Konklusjon
Første film var kanskje hakket mer helhetlig, men andre omgang har noe for seg den også. Filmen skaper en kul og intens avrunding på det fanske gangsterportrettet. Regien er litt annerledes, men som vanlig får vi en flott varme i bildet med klare farger som i første omgang, men film nummer to kan virke noe mer tradisjonell i filmskapingen når det gjelder kameravinkler og bildekomposisjoner. Filmen er også mye mer rotete i handlingen, men kanskje normalt når man har med en slik gangster å gjøre. Men filmen dupper ørlite mot midten, men ikke nok til at jeg trekker noe særlig på det. Jeg ender på en svak femmer på terningen, for en film som bør sees om du likte første omgang med fransk gangsterbiografi.