( - )

Alt åpner med orkester som spiller og solister som synger en lystig trall. Like etter får vi se ung mann som banker innholdet i en sekk som han dumper ned en skråning i ly av mørket.

Vi får også oppleve en rekke andre historier:
- En ung mann som blir svindlet to ganger, men ender opp med å bli rik.
- En annen ung mann later som om han er døv for å få jobb i et kloster fult av seksuelt frustrerte nonner.
- En kvinne gjemmer kjæresten sin hver gang ektemannen kommer hjem.
- En annen mann lurer en prest på sitt dødsleie.
- Tre brødre hevner seg på søsterens kjæreste.
- En ung kvinne sover på taket for å møte sin kjæreste om natten.
- En gruppe malere venter på inspirasjon.
- En prest prøver å forføre sin venns kone.
- To venner inngår en pakt for å finne ut hva som skjer etter døden.

Filmen bygger på Giovanni Boccaccios diktverk fra 1353. Vi får se at filmen byr på en rekke episoder fra historiene som er mest karakteristiske for verket til Boccaccio. Alt er laget av den kunstneriske og annerkjente italienske regissøren Pier Paolo Pasolini. Dette er første film i trilogien om livet, som Pasolini skapte i første halvdel av 1970-tallet. Trilogien inneholder også filmer som ‘Canterbury Tales’ og ‘Arabian Nights’. Decameronen er bygget opp som et drama med innslag av mye nakenhet og noen komiske innslag som spriter opp det hele. Fotoarbeidet i filmen er svært gjennomført og direkte vakkert til tider og er med på å sette en ekstra spiss på det hele.

Det hele har en veldig rar handling til tider og med innslag av slapstickhumor og annet snålt som skjer. Det er en meget sær humor i filmen i alt det mørke humoren med en del skittent glimt i øyet i kryssningen til det seksuelle og politisk ukorrekte. Filmen er satirisk bygget opp og harselerer med både kirker, klostre, tro og med store mengder utroskap. Det hele er laget helt uten filter og med fullstendig usensurert tilnærming som er sjelden kost for filmer og har nok ført til at filmen mange steder har blitt både sensurert og klaget inn for medietilsynet. Filmen er med andre ord like dristig og vel så det som Monty Python fra sine glansdager.

Men til tross for at filmen er solid laget og ser bra ut, er den også noe treg i avtrekkeren. Filmen nærmest snegler seg avgårde og tar seg veldig god tid med mange lange scener. Men selv om filmen er litt treg, har den en bra og helhetlig atmosfære som redder mye av inntrykket med sitt djevelske glimt i øyet. Filmen føles også veldig friskt bygget opp med beskrivelse av en del seksuelle fantasier og nakenhet som medfølger i den kunstneriske blandingen. Dette med den frie moralen og all nakenheten er også noe som kjennetegner Pier Paolo Pasolini som filmskaper og går igjen i mange av hans verk.

Konklusjon
I begynnelsen var jeg ikke helt overbevist over filmens appell, siden den til stadighet skiftet rollefigurer, men etterhvert som jeg kom under huden på filmens måte å presentere ting på, likte jeg dette bedre og bedre. Og til tross for at det er en del nakenhet i filmen, er ikke filmen overøst med det og bruker det til å få frem poenger i de korte og litt småartige historiene som danner grunnlaget for hele filmen. Og de er akkurat passe skrudd til at jeg lot meg rive med og begynte å like det filmen gav meg av inntrykk og med humoren alltid solid forankret i de fiffige og kule småfortellingene. Men dette er jo veldig langt fra Hollywood på mange vis, både i oppbygning, uttrykk, innhold og tempo. Det gjør at dette nok ikke er en film for alle, men om du føler deg klar for å utfordres litt med annen filmkunst enn bare det trygge er dette absolutt noe å prøve seg på.