---

Terningkast:


Ingress:

Handlingen er satt til tidlig på 1950-tallet. Alt begynner med at drukkenbolten, Luke, kutter ned og ødelegger parkometre i ly av mørket. Politiet tar ham på fersk gjerning. Da bærer det rett i straffearbeidsleir. Der blir første oppdrag å klippe gresset langs veiene. Luke blir introdusert for de andre fangene, men liker ikke å bøye seg for de som styrer og nekter å tilpasse seg fengselets tyranniske regler. Det gir grobunn for en rekke konflikter der einstøingen Luke alltid befinner seg i sentrum...

Anmeldelse:

Filmen har en skikkelig fet stemning fra første stund. Vi observerer hovedrollefiguren og vet lite eller ingenting om bakgrunnen hans. Det at man blir kjent med Luke gjennom filmen er ganske kult. Han sier jo ikke så mye i begynnelsen og holder en lav profil, og han føles litt mystisk. Vi får etterhvert se hvordan hans karisma og karakter smitter over på de andre fangene. Luke er virkelig en einstøing som ikke lar seg kue av noen. Det gjør at han raskt blir et forbilde for de andre fangene. Vi får se at innflytelsen Luke har på de andre innsatte og torturen han opplever, minner om fortellingen om Jesus, og kristen symbolbruk er flittig brukt i filmen.

Alt  er basert på Donn Pearces roman ‘Cool Hand Luke’ fra 1965. Regien er ved Stuart Rosenberg og dette her smeller han til med sin aller beste film i karrieren. Rosenberg har virkelig satt sin signatur på filmen som har mye sjarme og godt filmhåndverk. Filmen ser veldig bra ut i bilde og klippog med et solid manus i bunn er dette blitt en folkelig hitt som stadig underholder store folkemasser. Det er noe eget med noble folk som tar oppgjør med urett. Luke er en likegyldig einstøing, men han kan ikke vinne over systemet som han håner. Filmen er også meget troverdig og det kanskje fordi manusmedforfatter, Pearce, tilbrakte to år med straffarbeid selv. Musikken er også på plass med et herlig lydspor.

Paul Newman er også en grunn til at denne filmen er så solid. Han er en kul skuespillerstjerne som alltid gir jernet i sine rolletolkninger og det gjør han her også i en av hans mest populære roller på film. Newman sier selv: ‘Gi en skuespiller et godt manus, så kan han flytte verden’, og det passer godt sammen med både rollefiguren og filmen ellers. Men det er flere gode skuespillerprestasjoner i filmen. Blant annet spiller George Kennedy sin kanskje beste rolle i karrieren, noe han ble også kronet med Oscar for sin rolleprestasjon. Strother Martin spiller fengselsdirektøren som spotter Luke med replikken: ‘Det vi har her er ... manglende kommunikasjonsevne’.

Filmen har mange kule øyeblikk der vi 'bounder' med straffearbeiderne. Blant annet får vi se en heit blondine vaske en bil på en varm sommerdag til fangenes store seksuelle frustrasjon. Den første scenen der Luke viser karakter og styrke er boksekampscenen der han blir slått gang på gang i bakken, men reiser seg hver gang. Det blir også en god del rømningsforsøk. Det gjør at han blir lagt merke til av de andre straffefangene. Eller når Luke spiller poker og kommer med replikken: ‘Sometimes nothing can be a really cool hand’. Liker hvordan Luke beskrives som en kar som var en god soldat, men ikke passer inn i den siviliserte og ‘vanlige’ verdenen. Og Luke er heller ikke en simpel kar, men heller en ganske intelligent kar med store tilpasningsproblemer.

Konklusjon
Filmen er som en stor klassiker å regne. Cool Hand Luke er bygget opp som et drama som er levende fortalt med mye humor og god fortellerstil. Det gjør dette til en fengende og flott fengselsfilm du bør se og oppleve. Filmen er også samtidig litt vemodig og trist etterhvert. Vi skjønner jo veldig raskt hvor dette bærer hen, på grunn av den realistiske settingen, og likevel er dette et svært fascinerende skue. Paul Newman trollbinder oss med en rolleprestasjon det svinger av. Han oppleves ikke som Newman, men heller som fangen Luke, et stabeist som tåler mye og et strevende menneske som ikke har fått tildelt de beste kortene i livet.