Vi følger den tøffe ekspolitimannen, Jack Walsh, som nå jobber som dusørjeger. Jonathan Mardukas er en følsom regnskapsfører som har underslått 15 millioner dollar fra mafiaen og gitt det til veldedighet. Jack kan få 100 000 dollar om han leverer regnskapsføreren levende og frakter ham fra New York til L.A. i rett tid. Det høres ut som en en “smal sak” for en dusørjegeren, men det hele utvikler seg til litt av en jakt over hele kontinentet...

Filmen begynner ganske bra med action fra første stund da en farget kar blir jaget av to personer som later som om de er politimenn. Det viser seg at de er ute etter å få tak i den fargede for penger de er lovet av andre. Og dette er bare starten. Det blir mye kluss underveis i filmen.

Manuset er veldig bra lagt opp der det er mange interessenter for regnskapsføreren. Dette gjør at oppdraget kompliseres en hel del. FBI vil ha tak i regnskapsføreren for å få ham til å vitne mot mafiaen, mafian er ute etter hevn, og Walsh er på jakt etter ham for å få ham til å holde kjeft. Og som om ikke det var nok er det flere dussørjegere i felten.

Castingen i filmen er meget god. Her fungerer alle skuespillerne bortimot optimalt i sine roller. Hovedrollefiguren er tøff som få og veldig dedikert i hva han driver med. Robert Deniro spiller ganske bra i filmen og gjør en god og stødig rollefigur i en film som er fra hans glansperiode. Av andre skuespillere får vi se en del kjente fjes. Yappet Copo gjør blant annet en ganske moro rolle som seriøs FBI-mann uten særlig sans for humor.

Jeg hadde ikke hørt om filmen på forhånd før jeg så den og ble mektig overrasket over det den gav meg. Dette er nemlig en eldre actionkomedie av godt gammeldags merke, men humorpoengene kommer ikke veldig tett. Likevel er dette en film som får deg til å glise godt og humre en del innimellom. Filmen er bra friskt presentert og bærer ikke preg av å være gammel. Dette er med andre ord en kvalitetsfilm fra slutten av 1980-tallet. Musikken er herlig rocka av Danny Elfman som viser at han har noe for seg også i en actionkomedie og ikke bare i visuelle stemningsfilmer av Tim Burton.

Humoren spiller veldig på motsetninger og at personer gjør livet surt for dem de følger etter. Det går litt på stumpene løs når både mafiaen og FBI braker sammen med vår dusørjeger i oppdraget med å få regnskapsføreren trygt levert til et sted i Los Angeles. Den irriterende sunne regnskapsføreren driver hovedpersonen til vanvidd. Han kan ikke røyke og spise hva han vil uten å få en saftig helsekommentar.

Filmen har mye karakter, med et simpelt konsept, men med solid oppbygning og velskrevet, smart manus. Det er nok av action i filmen. Actionen kommer av skytescener, slåsskamper og annet som bringer energi inn i filmen. Filmen har en del ganske morsomme scener og de kommer stort sett i møtet mellom hovedpersonen og hans streite regnskapsfører. De bånder ganske bra iløpet av filmen, når de ufrivillig befinner seg i hverandres selskap. Det er mange smarte og morsomme måter dusørjegeren klarer å hamle opp med både FBI, mafia og andre som jager og står i veien for oppdraget. Det hele utvikler seg til en uvanlig buddykomedie der begge er avhengig av den andre for å holde seg i livet. Dette er et meget avansert forhold som må balanseres til det fulle for å ikke ende opp henholdsvis død eller uten penger.

Konklusjon
Dette er en kjempefilm som jeg ikke angrer på at jeg så. Jeg lo godt av filmen etterhvert som jeg blir kjent med rollefigurene og hvordan de ter seg med hverandre. Det er få actionkomedier fra 1980-tallet som har holdt seg så godt som denne. Det er også temmelig greit driv og tempo over filmen med mange gode poenger og plottelementer. Vi blir rett og slett med på en reise igjennom et oppdrag som er og blir veldig underholdende. Liker utviklingen i filmen, og den har mye å komme med hele veien og ting er ikke fult så rett frem slik filmen begynner. Elsker også slutten, uten at jeg skal spoile hvordan dette ender. Dette er med andre ord en film jeg virkelig anbefaler på det varmeste.