Vi følger den amerikanske unge kvinnen, Alicia, som ikke har det så lett siden faren hennes blir dømt for å være nazispion rett etter andre verdenskrig. Men da hun møter agenten Devlin, blir det full klaff og de faller for hverandre. Devlin får henne til å reise sammen med ham til Brasil for å ta kontakt med en eldre bekjent av faren hennes, som kan være at huser nazister i eksil. Alicia går inn i oppdraget med stor glød, men ting blir komplisert når bekjentskapet til Alicia blir forelsket i henne og ber om ekteskap. Hun godtar frieriet og håper at Devlin vil forhindre at ting går gjennom, men det viser seg at dette blir et farlig spill de ikke helt har kontroll på...

Filmen åpner med at Alicia møter Devlin. De to finner tonen gjennom en fuktig kveld der hun drikker heftig og til og med kjører bil i rasende fart. Turen ender med at politiet stopper henne, men at Devlin bruker sin myndighet som agent til å stoppe at det blir konsekvenser. Han lover politimannen at han skal ta over rattet og bringe kvinnen og bilen trygt hjem. Han er en skikkelig gentleman og hun en skikkelig villstyring. I alle fall er det slik filmen åpner.

Underveis skal også Alicia vise mer styrke og spille en viktig rolle for amerikanerne for å forsøke å rulle opp et nazinettverk av rømlinger. Det blir mye fokus på kjærligheten og romantikken i begynnelsen av filmen. Du får en god del klassikske filmkyss på en voldsom måte. Og etterhvert får vi se hvordan hun får store utfordinger når hun skal balansere konflikten mellom kjærlighet og plikt. Hun later som om hun ikke har noen andre hun bryr seg om og har en eldre herre som sikler etter henne, som er en del av oppdraget hennes.

Regien er ved Alfred Hitchcock, som er en av filmhistoriens største og viktigste regissører, og som i tillegg har regissert en hel bråte med klassikere flere andre store regissører bare kan drømme om. I denne filmen leverer han bra solid og har regissert en thriller som føles svært klassisk for sin tid. Dette er kanskje ikke så spennende som mange av hans senere thrillere, men har likevel Hitchcock velkjente signatur på seg med solid fotografi og mange kule scener. Filmen har blant annet en svært kul fyllescene der kvinnen i front får gjennomgå og vi får i scenen se hvordan ting går rundt for henne med en svært fiffig kameraføring som spinner rundt hodet til hennes kjære som tar seg av henne.

Filmen begynner uten at vi får vite noe om hva som egentlig foregår. Det tar rundt en halvtime før filmen kommer inn på hovedplottet. Alt er meget velfortalt med både foto, klipp, scenografi og musikk. Alt er laget på en måte som får mest ut av sort/hvitt-formatet. Digger scenen på veddeløpsbanen der vi får se løpet på utsiden av kikkerten hennes imens hun konverserer med Mr. Devlin og blir iakttatt av den eldre vennen til faren hennes. Filmen begynner å bli skikkelig interessert rundt halvveis inn i filmen. Filmen blir mer og mer spennende etterhvert. Særlig er festen hos Mr Sebastian.

Skuespillerne er også med å prege filmen. Cary Grant er en av de mest klassiske mannlige, barske og sjarmerende skuespillerprofilene som Hollywood har avlet og han gjør også en bra innsats her, selv om han kommer noe i skyggen av Ingrid Bergman som virkelig kjører showet og viser seg som en stor profil. Bergman er veldig klassisk pen i denne filmen og passer som hånd i hanske inn som rikmannsfruen. Synes også den noe mer ukjente Claude Rains markerer seg som i en av filmens mest forhatte roller som badguyen med stor karisma og noe gammelmannssjarme som Rains klarer å spille til det fulle. Dette er også noe han ble nominert til Oscar for.

Konklusjon
Dette er en kul film-Noir thriller. Filmen er litt treg igang, men alt føles meget bra til å være laget midt på 1940-tallet. Det er ikke mange thrillere fra da som føles særlig intense og mot slutten kommer dette virkelig til sin rett. Mot slutten er filmen sitrende spennende. Da vet begge parter om hverandre og spiller spillet de må for å ikke ende opp død. Trekker noe for en litt enkel men passe klassisk slutt. Hadde ventet mer av enden på visen, da dette løses litt for raskt. Det er også en litt åpen slutt, der jeg hadde ønsket meg mer krutt. Men alt i alt en flott filmopplevelse fra en av Hitchcocks eldre filmer, som kanskje ikke er like kjent som de store klassikerne.