|
Film: Pi (1998)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller, Sci-Fi
Land: USA
Regi: Darren Aronofsky
Spilletid: 84 min
Mediarating:
4.4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Mesterlig on matematisk paranoia
Publisert: [ 16. September 2019 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Max er en strålende, ung matematiker. Han har en sterk tro på at alt i verden kan forklares med tall. Han føler han står over sitt livs største oppdagelse. Det vil si å kunne forutsi hva som kommer til å skje i aksjemarkedet. Det blir riktignok kaos når han kommer nær en løsning. Han blir da forfulgt av et aggressivt Wall Street-firma med økonomisk dominans. Men også en religiøs sekt får øynene opp for Max sine ferdigheter, som de vil bruke låse opp hemmelighetene bak deres gamle hellige tekster. Men klarer Max å knekke den matematiske koden? |
|||
|
Anmeldelse: Alt åpner med teknomusikk og en rekke tall og matematiske og medisinske ting på skjermen. Alt begynner med en mann som forteller at når han var liten hadde moren alltid sagt at han ikke måtte stirre på solen. Når han var seks år gammel så han rett på solen. Doktorene visste ikke om øynene hans noen gang kom til å bli bra igjen. Han ble redd i mørket. Sakte, men sikkert kom lyset tilbake til øynene og han kunne se igjen, men noe hadde forandret seg inni ham. Han begynner å få sterk hodepine og sliter med hallusinasjoner. Filmen er skutt i sort/hvitt med et kornete preg i bildet. Dette skaper et veldig røft og skittent preg på filmen som passer godt sammen med paranoiaen som filmen skaper i takt med livet til hovedpersonen og slik han oppfatter verden. Det er mange klipp i filmen og flotte tagninger med skygger og skiftende mønstre av lys. Filmens kameraarbeid er veldig variert i alt fra håndholdt kamera som fokuserer på hvordan hovedpersonen ser og hvordan vi ser ham. Og filmen består av en rekke filmklipp som beskriver den kaotiske verdenen til Max. Alt kulminerer i en vakker film og fascinerende thriller. Pi er regissert av Darren Aronofsky. Det er mannen bak mesterverk som Requiem For A Dream og Black Swan. Han hadde sitt store gjennombrudd med denne filmen som han vant regiprisen for under Sundance Film Festival i 1998. Aronofsky er åpenbart et regitalent og det viser han til gangs med Pi som er litt av lite genialt mesterverk. Men filmen er ikke for hvem som helst og vil nok ikke treffe like godt på de store massene. Til det er filmen for smal og sær, men dette har alltid vært en vinner i min bok. Undertegnede liker filmer som skaper en mystisk atmosfære der man ikke vet helt hva som egentlig foregår og hva som bare er en illusjon. Historien i filmen er meget smart skildret med en herlig filmatisk stil som er langt bedre enn selve rammehistorien i seg selv. Liker at filmen er skapt på en tidsuavhengig måte som gjør at filmens kraft vil fungere også i tiden som skal komme uten å bli utdatert. Det fordi filmen er så gjennomført reint kunstnerisk og samt manuset er veldig gjennomtenkt og gjennomarbeidet på alle punkter. Dette er en film som mange nerder nok vil virkelig omfavne da den er så gjennomtenkt. Liker også at man kan se denne filmen også om man ikke er så god i matte, fordi ting blir forklart på en grei måte og tallene er i bunn og grunn bare et verktøy som hovedpersonen bruker for å prøve å knekke koden i systemer og mønstre han ser i vår verden. Og det at hovedpersonen konstant leter etter nøkkelen i tallsystemene som oppstår fører ham helt på grensen til rein galskap. Konklusjon Filmen beveger seg hele veien på grensen til det tilregnelige og liker veldig godt det aspektet med at vi hele veien får se ting den måten hovedpersonen opplever ting på. Vi blir med på en reise inn i hans tallverden der det er både litt kaos, men hele tiden er han på søken etter harmoni i systemene. Men jo lenger vi kommer ut i filmen, jo mer ubehagelig blir filmen å se på når galskapen tar mer og mer kontroll. Skuespillet er også svært stødig levert av den relativt ukjente skuespilleren Sean Gullette, som smelter flott inn i tolkningen av den strålende matematikeren i front for filmen. Liker også at filmen påvirker hvordan du ser på verden etter dette, og du vil lettere se tall og mønstre selv i det du opplever rundt deg. I så måte kan du si at Aronofsky virkelig lykkes med sitt lille men fascinerende filmprosjekt i Pi. Jeg anbefaler dette varmt videre. |
|||