---

Terningkast:


Ingress:

Grace Rhodes er en medisinstudent som returnerer til hjembyen i Nebraska, for å hjelpe sin mor som lider av en angstlidelse som ble verre etter gjentatte mareritt etter å ha blitt angrepet av barn. Grace må også passe på sine yngre søsken James og Margaret. Hun får jobb på Dr. Larsons lokale klinikk. En kveld blir lillesøskene syke og viser symptomer som ligner på barna i drømmene til juni. Dagen etter, på jobb merker Grace at mange andre barn har de samme symptomene. I løpet av natten blir alle barna i byen dårligere. Plutselig stopper det hele og feberne begynner å slippe. Et lokalt foreldrepar merker at sønnen Marcus opptrer underlig. En natt kommer en gruppe barn til huset deres ledet av en barnepredikant, og moren blir myrdet foran ektemannen. Sykdommmen blant barna viser seg å være knyttet til byens fortid og har utspring fra ondskapen i maisåkerne...

Anmeldelse:

Alt åpner med at en gutt kommer på døren til en eldre dame med et kutt på hånden. Plutselig faller gutten om på gulvet og fjeset hans blir demonaktig og går til angrep på damen. Men så våkner damen opp og finner ut at det hele var bare et mareritt. Og slike mareritt blir vi lurt flere ganger av i filmen. Men marerittene gir informasjon om hva vi har i vente.

Dette er den fjerde Children of the Corn-filmen i serien. Jeg har sett de foregående og blitt litt småglad i serien. De foregådende filmene har ikke vært allverdens til filmer, men de har ikke vært så dårlig som man kanskje skulle tro til å være oppfølgere, der til og med noen av dem kom rett på video. Og denne fjerde filmen kom også rett ut på video.

Staten er litt traust, men så tar skrekken seg litt opp i noen scener der barna i familien vi følger får det de tror er feberanfall og annet nesten står i sengene og fråder fra munnen. Du får en del skrekkscener i filmen. Blant annet får du tidlig se en gutt i låven som dreper en eldre mann i en låve i en blodig scene som først får mannen til å drikke mark, få en greip i armen, ett spidd i den andre armen og et plogeredskap kjørt inn i magen. Og Det blir flere slasherskrekkscener da en mor blir kuttet til døde foran sin ektemann så blodspruten står. Og resten av filmen står litt i slasherfilmens ånd på flere vis.

Filmen forsøker å fornye konseptet, men vanner dette også litt ut i samme åndedrag i en måte jeg ikke alltid omfavner like mye. Dette føltes nemlig ikke helt som en typisk ‘Children of the Corn’-film i samme åndedrag som de foregående. Det er blant annet ikke så mye snakk om det religiøse samfunnet der den onde som vandrer bak radene. Men filmen er mer skrekkpreget enn sine forgjengere, og du får se barn som vandrer rundt i maisåkere og de dreper voksne som i de andre filmene. Det er dog mer blod og slashing i filmen, men historiemessig er ikke dette noen innertier. Det er også litt rart at fjerde film ikke bygger videre på slutten i film nummer tre.

Av skuespillerne i denne filmen er det kvinnene som gjør seg mest bemerket, gammel som ung, i alle fall med tanke på sine tidligere meritter. Karen Black er i senere tid som litt av et skrekkikon og har også blitt Oscarnominert i sine glansdager. Hun er god i rollen som den eldre damen, og hun spiller mot en annen ung Oscarnominert skuespiller, nemlig Naomi Watts. De to spiller nemlig mor og datter i filmen på en utmerket måte, selv om de ikke får så mye utfordring i sine roller.

Konklusjon
Alt i alt er dette fremdeles litt b-preget, men filmen er mest ymtet på fansen eller de som er litt mer bevandret i hardcore skrekk, og med det er bevandret i hva b-filmer kan stille opp med. Det positive er at jeg synes denne filmen er marginalt bedre enn den tredje filmen som slet litt med å bli for cheesy og b-preget mot slutten. Da er denne filmen mer gjennomført hele veien og har ikke så mange skrekkscener den ikke mestrer. Dette er også mørkere enn de foregående filmene, både bokstavelig talt i bildet med mye mørke nattesscener, men også reint stemningsmessig. Noen scener er såpass i mørket at det er vanskelig å se helt hva som foregår, og mørke scener på filmen er ikke skummelt i seg selv, i alle fall når man ikke opplever mørket selv. Skuespillet er også litt bedre, og selv om ikke filmen får mye ut av Karen Black og Naomi Watts, så er de helt klart blant de positive skuespillerkreftene i filmen.