( - )

Filmens fortekster åpner med fest og moro, engelsk sang og sekkepipemusikk. Ellers starter selve filmen med noen artige fjes med rare grimaser. Videre får vi se at det kjempes kamper i høyet. Alt er satt til England i middelalderen. Vi følger et reisefølge som skal til Cantebury, men det er veldig kjedelig å reise så langt, derfor skal alle som fortelle et eventyr vær for å spe på underholdningen.

Historie 1: Den eldre kjøpmann Sir January bestemmer seg for å gifte seg med May. Hun er en ung kvinne med liten interesse for ham. Etter at de er gift, blir kjøpmann plutselig blind, og insisterer på å stadig holde fast på sin kones håndledd som trøst for det faktum at han ikke kan se henne. Og denne blindheten tenker hun å utnytte til å pleie tid med kjæresten sin, men det skal ikke vise seg å bli like lett.
Historie 2: En mann blir vitne til to homofile som elsker og sier fra. Mens en mann klarer å unnslippe forfølgelse ved å bestikke myndighetene, blir den andre dømt til å brenne på en "takke". Men det viser seg at mannen som stevner de ikke er en vanlig mann…
Historie 3: Perkin finner arbeid hos en som trenger hjelp. Imens arbeidsgiveren er borte, blir Perkin distrahert av en gruppe menn som spiller et terningspill i nærheten, og blir med dem. Perkin følger en av mennene hjem, der han deler en seng med mannen og kona, men dette skal han få seg en lærepenger for som han sent vil glemme.
Historie 4: Nicholas er en ung student som forfører kona til en tømrer. For å lure tømreren, overbeviser Nicholas ham om at en massiv flom er i ferd med å oppstå, og hevder at han, tømreren og Allison bør alle tre vente i bøtter bundet til takbjelke for å unnslippe drukning. Men Nicholas hopper heller til sengs med kona til tømreren.
Historie 5: I Bath blir en middelaldrende kvinnes fjerde mann syk under sex og dør like etter. Kona bestemmer seg raskt for å gifte seg med en ung student, og bokstavelig talt løper fra sin avdøde manns begravelse i den ene fløyen av en katedral til bryllupet hennes i en annen fløy.
Historie 6: I Cambridge tar to studenter med seg en sekk korn til en kvern som skal males til mel. Simkin mølleren lurer ungdommene ved å frigjøre hesten og bytte mel for kli mens de jager etter den. Det skal selvsagt gjengjeldes på passe utspekulert vis.
Historie 7: Fire unge menn blir drept av en tyv og ber de andre til å oppsøke døden for seg selv. Ungdommene møter da en gammel mann, som de beskylder for å ha konspirert med Døden for å drepe de unge.
Historie 8: En munk prøver å hente ut så mange donasjoner som mulig fra en sengeliggende, men dette får han svi for.

Filmen er regissert av den kritikerroste, italienske regissøren Pier Paolo Pasolini. Cantebury Tales vant også Gullbjørnen på den tjueandre Berlin International Film Festival i 1972. Dette er andre film i trilogien om livet, som Pasolini skapte i første halvdel av 1970-tallet. Trilogien om livet inneholder også filmer som ‘Decameronen’ og ‘Arabian Nights’.

Filmen er basert på den poulære middelalderdiksamlingen, ‘The Canterbury Tales’, skrevet av Geoffrey Chaucer på 1300-tallets England. Pasolinis film dekker åtte av de tjuefire fortellingene fra mannen som blir kalt den engelske litterturens far. Dette er historier om bønder, adelsmenn, geistlige og demoner vevd sammen. Det er erotiske fortelligner som også omhandler livets mørke sider.

Det blir mye bruk av humor i filmen for å live opp inntrykket en del av scenene. Det blir også en del nakenhet i filmen. Du får en god del kontroversielt innhold i historiene som ofte omhandler lyst og her får du ikke bare forhold mellom kvinner og menn, mellom generasjoner, og også noen av samme kjønn også. Og siden Pasolini selv var homofil hadde han en interesse av å skildre dette også på film.

Vi får se at historiene er både vågale både i det seksuelle og det at historiene i seg selv kan virke usammenhengende og meningsløse, men får en merkelig rød tråd likevel i dette filmverket. Og med filmmusikk av den kjente mesteren selv, Ennio Morricone, så blir dette tidvis ganske magisk. Filmen er også bra fargerik skildret, men historiene er kanskje litt vel snåle for folk flest.

Konklusjon
Filmen er meget kunstnerisk skapt, og selv om den er godt laget, er den i overkant sær for meg. Synes heller ikke humoren var like kul som i Decameronen, som er i mine øyne den beste filmen i denne trilogien om livet. Likte ikke slapsticken denne gangen, med fisehumor og lignende. Du blir også rett og slett lei all nakenheten, men jeg synes heller ikke det tilfører så mye tilbake til filmen.

Filmen er dog kvalitetsrik, men jeg ble ikke helt overbevist om underholdningsverdien i verket. Noen av historiene er i overkant trauste, og når filmen åpenbart bare prøver å sjokkere meg, så synes jeg ikke det er nok i seg selv. Men dette holder til en lunken firer på terningen og dette er også den filmen jeg har likt minst av Pasolinis filmer av de fire jeg har sett foreløpig som er hele livet trilogien og ‘Mamma Roma’.