Filmen åpner med at en mann med vannsiret fjes sleper en dame gjennom skogen. Like etter ankommer politiet til pigtown som er like i nærheten. Vi skal tilbake å besøke den morderiske familien Firefly. Denne gangen er de på vill flukt fra politiet, men det hindrer dem ikke fra å fortsette med sine brutale massakrer med tilfeldige offere som de møter på sin blodige vei...

Dette er oppfølgeren til ‘House of 1000 Corpses’, og du møter igjen den syke familien som du stiftet bekjentskap med i første omgang. Igjen er det Rob Zombie som sitter i registolen og denne gangen klarer han å levere en langt bedre omgang der han sprer om seg med det sykeste ideer som har vandret i hans hode og som kommer ut i form av denne filmen.

Filmen begynner med svært mye action allerede fra første stund. Det er mye makabert i filmen. Vi snakker hodeskaller, kroppsdaler og annnet som ligger å slenger i kjøleskap og andre steder. Det hele har en syk og sær skrekkblanding. Seksdrømmen til klovnen er også meget skrudd til, men virkeligheten er enda snålere. Filmen er en skikkelig gladvoldsblanding med innslag av alt som Rob Zombie ser ut til å like av mørke og syke humoristiske innslag. En av morderne ser ut som en yngre versjon av Sarumann.

Jeg er ikke veldig fan av Rob Zombie, men dette er kanskje hans beste film til nå i karrieren. For folk flest er dette nok litt for skrudd til i alle retninger, men om du ikke tar deg selv så seriøst er dette en skikkelig jokerfilm. Noen scener går veldig langt inn i det perverse, kyniske og kaldblodige. Du møter ganske sprø folk. Det gjør at du får veldig mange underholdende scener om du tåler mørke scenarioer litt utenom det vanlige. Filmen lever virkelig opp til navnet sitt og det er mange djevelske scener i filmen.

Liker 1970-tallsklippingen på filmen som føles litt tegneserieaktig. Det er også et veldig røft preg over det visuelle i filmen som passer som hånd i hanske med resten av blandingen du får servert. Musikken er dog ganske bra og sømløst gjennomført i filmen. Med andre ord har Rob Zombie lagt sin stø musikalske side og ved til filmen. Han er jo litt av en tusenkunstner, selv om dette ikke akkurat er finkulturell kunst av ypperste merke.

Det virker som om Rob Zombie virkelig har lekt seg med rollefigurene og skapt situasjoner som han synes er bra skrudd til og samtidig ganske underholdende på samme tid. Filmen beveger seg hele veien på grensen til det du tåler av psycho scenarioer. Det er alt fra de overtente, psykopatiske morderne som leker maksimalt med alle sine offere. Noe av dette er litt over min grense over hva jeg synes er akseptabelt, men så er dette jo fiksjon, som all annen film, og da kommer man unna med mye på film. For min del byr filmen på en del absurde og morsomme scener i tillegg til all galskapen. Så jeg liker deler av filmen veldig godt, men klarer å styre noe av min begeistring for hele den sorte og voldsomme blandingen av hummer og kanari.

Dette er en film for godt voksne folk og har selvsagt 18 års aldersgrense. Det merkes ganske kjapt i filmen. Du får alt fra drap, voldtekt og til horehus og annet syndig materiale. Det er med andre ord en rå og drøy film som skiller seg litt ut i mengden av typiske b-filmer. Jeg skjønner at filmen forsøker seg på en vill voldsorgie og det innfrir filmen tidvis godt i å være. Filmen har mye å spille på i all sin enkelhet. Dette er tidvis bra underholdende og har et ganske godt driv. Det gjør at mange nok vil elske eller hate filmen for de samme elementene. Men ingen skal komme å si at Rob Zombie ikke har forsøkt å gå hele veien i gladvoldsterritoriumet og skapt en veldig helhetlig film i så måte.

Jeg husker da jeg var yngre og synes Tarantinofilmer var voldsomme og blodige saker jeg ikke var så vant med. Vel dette er dratt en del lengre enn Tarantino, men er litt i samme gaten som mange av filmene til Tarantino og kameraten Robert Rodriguez. Men manuset og gjennomføringen er ikke like legendarisk som Tarantinos mange mesterverk. Likevel må jeg si at Rob Zombie lykkes ganske bra med denne filmen.

Konklusjon
Synes filmen begynner veldig bra, men filmen har ikke samme kraften hele veien. Litt over halvveis blir det litt for mye av det gode. Når jeg blir vant med all galskapen, er det ikke like mye som sjokkerer meg lengre, og derfra og inn føler jeg at filmen har noe mer å gå på. Men jeg skal innrømme at filmen har mye å komme med og lett kan være en innertier for det rette publikumet. Filmens handling er veldig rett frem og det er ikke vanskelig å si hvor dette bærer hen. Synes også selve sluttscenen drar litt ut og ikke fungerer like godt som jeg skulle ønske. Det blir med andre ord tidvis litt flere klisjeer enn jeg hadde regnet med på forhånd.