|
Film: Chakushin ari final (2006)
Kategori: Grøsser
Land: Japan
Regi: Manabu Asou
Spilletid: 109 min
Mediarating:
2.8 av 6Keyword:
Mobiltelefon
|
||
|
Serie: One Missed Call | One Missed Call (2008) | Ett ubesvart anrop 3: Final (2006) | 2 Ubesvarte Anrop (2005) | One Missed Call (2003) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Klassebildeforbannelsen...
Publisert: [ 29. September 2019 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Ungdomskoleeleven Pam, henger seg på grunn av massiv mobbing fra sine klassekamerater. Noen oppdager hengingen og hun blir brakt på sykehus der hun havner i koma. Venninnen hennes, Asuka Matsuda, ble også mobbet, og planlegger å hevne seg mot klassekameratene. Ved hjelp av datamaskinen sin, klikker hun på klassebildet for å plassere forbannelsen som blir videreført til mobiltelefonen i form av en oppringning. Hennes første offer er Azusa Kusunoki; Azusa mottar en melding med et bilde som viser henne hengt. Alle hennes medelever får også sin sjanse til å peke ut en ny elev som forbannelsen skal heller ta. Det er duket for nok et hevnerisk oppgjør med mobilforbannelsen... |
|||
|
Anmeldelse: Da er det tid for tredje film ut av de japanske skrekkfilmene om mobiltelefonviruset, der du får en telefon med beskrivelse av din egen død. En jente ser på et skolebilde på en datamaskin og velger sine offere ut i fra det. Tredje film har noe nytt å komme med, men forbannelsen og alt føles en del utvannet. Nytt denne gangen er at man kan videresende viruset istedet for å dø. Det skaper ekstra panikk og alle forsøker å påvirke valget om hvem som skal videresendes til eller forsøke å stoppe en person til å videresende mobilviruset. Regien er ved relativt ukjente Manabu Asou. Han lager en film som føles svært middelmådig. Effektene er langt i fra gode og en del av dem ser rett og slett veldig fake ut. Skulle ønske filmskaperne hadde brukt mer praktiske effekter istedet for utsmurt og lite gode digitale effekter. Filmen begynner også veldig tamt. Den føles ikke så skremmende på noe vis. Alt virker litt for vanlig og det som vises i bildet er ikke akkurat skrekkelig nok til at dette skulle ta av slik det burde. De visuelle effektene er veldig varierende. Synes ikke noen av dem er er direkte vellykkede. Det å flashe hvitskjærffekten på jenta som en 'jump scare' på skjermen er nok det som fungerer best, selv om dette er en ganske oppbrukt type effekt i skrekkfilmer. Historien er også veldig rett frem, uten så mange overraskelser. Mystikken er med andre ord lit borte i denne tredje filmen. Det er litt rart for det er mye skrekkaktig som skjer, men alt foregår som regel utenfor bildet og det er ikke slik man vil ha det i en skrekkfilm. Der forventer man noe horror. Dette føles litt mer som tenåringsskrekk. Alt er bare klippet i hel og man får som regel bare se ansikter som ser påp skrekk, heller enn å se hva de ser. Det føles veldig frustrerende og lite konstruktivt i en skrekkfilm. Du får noen få skrekkscener i løpet av filmen, men det er ikke nok av dem. Vaskemaskinscenen er tilløp til litt skummel, men ikke nok til imponere meg slikkelig. Vi får dog noen små overraskelser, men ingen store nok til å prege filmen. Det er ikke alltid skummelt med jenter med sort, langt hår og her har de forsøkt å gjøre det ekstra skummelt med et grønnskjær over jenta som en gimmickeffekt. Likevel synes ikke jeg at det fungerte særlig bra. Vi får hele historien etterhvert om mobbingen, og hvem som stod bak og lignende. Konklusjon |
|||