( - )

Vi får fortellingen om tre kvinners leting etter et mer meningsfullt liv. De lever hver og en i forskjellige tider og på forskjellige steder. De har fellestrekk med sine lengsler og redsler som begrenser dem. Første kvinne ut er Virginia Woolf, som lever i en forstad til London på begynnelsen av 1920-tallet. Hun kjemper mot sinnssykdom samtidig som hun skriver på sin første store roman, "Mrs. Dalloway". På slutten av andre verdenskrig, treffer vi kvinne nummer to. Laura Brown er en hustru og mor i Los Angeles. Hun leser "Mrs. Dalloway" og får en åpenbaring med leseropplevelsen som gjør noe med henne, som gjør at hun ønsker en forandring i livet sitt. Siste kvinne ut er Clarissa Vaughan. Hun er en moderne versjon av Woolfs romanfigur og lever i dagens New York. Hun er forelsket i vennen, Richard, som er en briljant dødssyk poet. Gjennom filmen skal vi se at deres liv flettes sammen overraskende vis...

Filmen er basert på romanen ‘The Hours’, av Michael Cunningham. Alt begynner i Sussex, i England i 1941. Det hele åpner med at Virginia Woolf går ut i en elv og tar selvmord, imens hennes brev leses av hennes kjære. Videre hoppes det mye frem og tilbake i tid mellom de tre kvinnene som lever liv i forskjellige tidsaldere. Filmen er solid laget, men det er noe tungt å følge tre kvinner samtidig med så mye hopping frem og tilbake mellom dem. Det gjør filmen mre krevende å følge med på. Likevel er kvinnene såpass markert at de skiller seg bra fra hverandre. Dette redder mye at inntrykket.

Jeg har lenge hatt lyst til å se denne filmen, som fikk strålende anmeldelser da den kom. Det er noe ekstra med solide dramafilmer og dette er en film med en god historie som er flettet sammen av skuespill i verdensklasse. Skuespillere i front er tre solide, kvinnelige ankere i kremen av amerikanske skuespillere fra tiåret filmen kom ut. Vi snakker selvsagt om stjerner som Nicole Kidman, Julianne Moore og Meryl Streep. Men til tross for at kvinnene markerer seg, så får vi også se er Ed Harris som aidssyke Richard. Det er en rolle han mestrer utmerket og er med på å skape en del øyeblikk i filmen gjennom sin rolletolkning.

Regissør Stephen Daldry har spesialisert seg på dramaer med sterke historier hjulpet frem av stødige skuespillerprestasjoner. Vi har sett dette i andre filmer som ‘Billy Elliot’, ’The Reader’, ‘Extremely Loud and Incredibly Close’ og ‘Trash’. Og ‘The Hours’ er absolutt en sterk utfordrer til å være Daldrys beste film i karrieren. Han leverer nærmest fjellstøtt i denne filmen og du får en film som engasjerer stort til tross for flere fokus i forskjellige historier. I starten ser ting ut til å falle fra hverandre, men så begynner brikkene å falle mer på plass etterhvert. Og dette er ikke bare så mørkt som du aner i begynnelsen, da vi får flere lyspunkt i historiene. Det er stilig at kvinnenes drømmer og ønsker er virvlet sammen gjennom Virginia Woolfs bok, som er den røde tråden i filmen.

Konklusjon
Filmen er fiffig satt sammen og føles vakkert fortalt. Det gjør at filmen fremstår som et elegant stykke arbeid. Filmen er svært godt fortalt, stilig klippet og ikke minst velspilt til tusan. Filmmusikken er også svært stemningsskapende i all sin sørgmodighet og vakre fremtoning. Men til tross for at filmen er utmerket laget, så er ikke dette veldig folkelig. Dette er dog litt langdrygt og vanskelig å følge med på til tider. Personlig likte jeg filmen til en viss grad, men synes ikke den var perfekt. Den mangler litt driv, og føles litt for innadvent. Derfor ruller jeg kun en forsiktig femmer på terningen, for en film jeg hadde større forventninger til enn det den klarte å innfri.