|
Film: Moon 44 (1990)
Kategori: Action, Sci-Fi, Thriller
Land: Tyskland
Regi: Roland Emmerich
Spilletid: 98 min
Mediarating:
2.9 av 6Keyword:
Roland Emmerich
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Emmerick viser Hollywodtakter med denne tyske sci-fi-filmen
Publisert: [ 8. Oktober 2019 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: I 2038 er alle naturressurser på jorden brukt opp. Det gjør at multinasjonale selskaper har kjemper om ressursene på planetene i universet. Alt resulterer i en annerledes krig der selskapene har dødelige slag over uvurderlige gruveplaneter i det ytre rom. Alt begynner med Måne 47. som byr på gruvedrift i den ytre sonen. Et romskip ankommer og fyrer av mange missiler og plutselig er månen tapt. Nå har bare selskapet Måne 44. igjen, og uten den går selskapet, Galactic Mining, under. Selskapet sender en representant sammen med en rekke fanger for å observere på Måne 44. Men snart ankommer et fiendtlig romskip med kamproboter og da er det krig der Galactic Mining bruker sine fanger i kampen for å beholde ressursene... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner faktisk ganske så kult. Alt starter utrolig tøft med sci-fi av kul klasse, og langt over det jeg hadde forventet av en slik film. Romskipet er kult designet og minner om det fra den første Alien-filmen. Det ser meget stort ut. Du får en god del klipping i selve sci-fi-sekvensen i det romskipet ankommer Måne 47, men det er nok for at det som vises skal se så bra ut så mulig på lavt budsjett. Synes atmosfæren i filmen også er ganske kul. Dette minner om mye klassisk sci-fi i stilen. Dette låner heftig fra mye sci-fi-film i alt fra Alien, Aliens, Star Wars til Blade Runner. Vi får se en fremtidsverden som er bra gjennomarbeidet. Det er heftig mye bruk av miniatyrmodeller, som gir mye tilbake til filmen. Alt er meget mørkt skildret med et gjennomført svart skjær over scenografien og med lite bruk av lys i filmen. Denne filmen viser litt av hvilken filmskaper Roland Emmerick (Independence Day, 2012, The Day After Tomorrow) har potensiale av å være. Det visuelle ser veldig kult ut og han har smarte løsninger som får filmen til å se langt dyrere ut. Filmen er spekket med filmklisjeer. Nesten så mye at filmen ikke føles som om den har sin egen sjel. Selv filmmusikken er ganske gjennomført, men føles litt generisk. Filmen ser veldig okei ut, men mangler en god historie og føles noe hul i utformingen. Det gjør at man ikke bryr seg så mye om innholdet i filmen. Det er mye som skjer i filmen, og du får mye testosteron, med mye store menn, med mye muskler. Det skaper mye markering, skittkasting og utskjelling. Det er mye hevnlyst og dum oppførsel blant rollefigurene. Noe av grunnen er nok at filmen skal vise at det er kriminelle herrer som brukes som menn på månebasen. Det røykes i helikopteret og mye skjer nok mest på grunn av at det er kult på skjermen, heller enn at det har noen misjon for oppdraget. Slutten er også litt for standard og det er aldri vanskelig å skjønne hvor dette bærer hen. Konklusjon |
|||