---

Terningkast:


Ingress:

Historien begynner med at Eve Harrington møter sitt store forbilde på teateret som en fan av Margo Channing. Foran Margo forteller Eve sin historie og etter det henger Margo en del sammen med Eve. På snedig vis blir Eve som en assistent for Margo. Men det som begynner som en beundring, går senere over i en misunnelse, og Eve danner etterhvert en slu plan for hvordan hun skal selv tre frem i lyset som New Yorks nye teaterdronning.

Anmeldelse:

Det hele starter på scenen i en stand in for Margo, og hun får stå på scenen en dag da Margo ikke rekker forestillingen. Og på denne teaterforestillingen er hele byens teateranmeldere tilstede, og Eve lyser på scenen og får mye skryt. Imens går Maro inn i en depresjon med både alkoholmisbruk og vrangforestillinger. Det er ikke lett når det kommer en ny og langt yngre diva i byen og tar over showet til den aldrende Margo...

Alt begynner med en bankett og prisutdeling for den høyeste utmerkelsen innen teater i USA. Filmen åpner med en forteller som setter oss inn i handlingen. Og så viser det seg at fortelleren også har en rolle i filmen som teaterkritiker. Og han forklarer hvordan teaterbransjen fungerer. Dette er en snedig begynnelse på filmen.

Teaterkritikeren forteller også om Margo Channing som er stjerne i teateret. Hun hadde sin første sceneopptreden da hun var fire i En midtsommernatts drøm. Hun spilte en alv og kom inn, ganske uventet, splitter naken. Og har vært en stor og ekte stjerne siden det. Men det er Eve Harrington som er det mest lysende navnene i bransjen og får hovedprisen for en skuespiller dette året. Hun er den nye stjerna. Deretter går filmen tilbake i tid og forteller ting helt fra begynnelsen.

Dette omhandler teateret og alt det har å by på. Vi et lite stikk til teateret gjennom teaterregissøren som vil til Hollywood og at han er sammen med en teaterdiva gjør det enda mer spesielt. Men denne filmen handler mest om kvinner som betror seg og lyver til hverandre i teatergarderober, og selv om filmen heter ‘All About Eve’, så handler dette om hvordan alt påvirker livet til den gamle stjerna som blir utsatt for grov manipulering av alle rundt henne gjennom Eve, som ser uskyldig ut men viser seg å være litt av en slange i teaterparadiset.

Og filmen huser Bette Davis, som den store stjerna som får all fokuset i portretteringen av stjernefallet. Davis leverer en fantastisk rolleprestasjon som virkelig eier filmen i sin klassiske fremtoning der hun skinner og skinner på lerretet. Elsker hvordan Davis klarer å utføre alle replikker så naturlig, som hun skulle være en ekte stjerne, selv om det er vulgære og voldsomme ting hun tidvis lirer av seg. Liker også at vi hele veien får sympati for henne og ikke avfeier hennes som usympatisk. I de andre rollene får vi Anne Baxter som den ‘søte’ og forederiske Eve og også Marilyn Monroe i en liten rolle. George Sanders er også med på notene som den hatede teaterkritikeren Addison DeWitt, som spiller en viktig rolle i filmen.

Regien er ved Joseph L. Mankiewicz. Som lagde flere store produskjoner som ‘Julius Caesar’ med Marlon Brando og ‘Cleoparta’ med Elizabeth Taylor. Og regien er meget god i filmen med klassiske scener på løpende bånd i et drama som aldri blir kjedelig. Det er mye dramatikk i filmen som gjør seg godt i filmen i samsvar med det utpregede skuespillet som merkelig nok bare ble kronet med en Oscarstatuett og det ikke for Bette Davis ikoniske rolle, men for en mannlig birolle i denne kvinnetunge filmen.

Konklusjon
Denne filmen holder seg meget godt og er fremdeles et like spenstig og interessant drama som filmen må ha vært da den kom. Filmen er utmerket laget i alle ledd. Det er alt fra genialiteten i manuset til skuespillernes prestasjoner som er helt uten sidestykke. Jeg blir grepet av hvordan skuespillerne skaper rollefigurer du tror på og som preger og definerer filmen så til de grader. Alt er også pertentlig fotografert med bra detaljrikdom i scenografien i en sort/hvitt film som virkelig lyser av kvalitet. Liker hvordan filmen helt mot slutten avslører sannheten om Eve og den syrlige slutten i all sin virkningsfulle utforming. Om du liker eldre dramaklassikere eller bare vil se en elegant film om divaer er dette noe jeg varmt kan anbefale.