( - )

Lola er en selvsentrert tenåringsjente som flytter med familien fra New York City til en forstat i New Jersey. Hun konkurrere mot den populære jenta Carla om tronen som leder for skolemiljøet. Lola blir venninne med den upopulære jenta Ella. De er begge fan av bandet Sidarthur. Lola er med på audition til skolens teaterforestillinger. Når hun får rollen som Eliza foran sin erkefiende Carla, blir spenningen mellom de to kamphønene ennå større. Det er duket for krig om å bli skolens store diva...

Dette er en typisk tenåringskomedie. Lettere og typisk tenåringsrock er også på plass i filmen i de klisjemessige energiscenene. Du får den rare dramalæreren som får mye plass i filmen. Det fordi hun har mye makt for hvem som får hvilke roller og dermed får vise seg mer frem på skolen og i miljøet der. Dramalærerinnen minner om en kvinnelig versjon av Adam Sandler når han gjør seg til. Lola, er jenta som ikke trodde hun kunne synge og ender opp med å blåse alle de andre av banen. Den bitchy jenta er også på plass og da blir det selvsagt kamp til døren.

Dette er grei skuring for målgruppen. Komikken er simpel og dette er en Disneykomedie det går mange av på dusinet. Lindsay Lohan har litt utstråling, men er ikke et funn foran kamera, i alle fall ikke her. Da spilte hun i den mye bedre Freaky Friday, der hun fikk adskillig mer å spille på. Noe av komikken er litt krampaktig, som da hovedrollekarakteren skal forsøke å snakke seg inn på en konsert uten billett. Vi får også se hvordan hovedrollefiguren treffer på sitt rockeidol. Alt handler om å komme inn på den hotte rockefesten.

Jeg blir litt oppgitt av en del av komikken. Det blir nesten direkte flaut til tider. Den slemme jenta mener hovedpersonen lyger om at hun har vært på fest med rockestjernen. Det fordi den ‘slemme jenta’ er vant til å få alt hun ønsker seg hele veien, og oppfører seg som en liten hensynsløs drittunge. Selve plottet er som du kanskje raskt skjønner, ikke særlig oppfinnsomt.

Konklusjon
Dette går i musikk, klær og venner, mer presist rockestjerne, sang og teater. Med andre ord følger dette litt samme oppskrift som en blanding mellom Hanna Montana og High School Musical. Slutten er også akkurat slik du forventer. Det blir også mye om at den minste lille ting blir blåst opp mest mulig.

Jeg føler meg nesten litt snill når jeg ruller en meget forsiktig treer på terningen og synes dette knapt nok vil engasjere for tenåringer, alle andre bør nesten se noe bedre, fordi dette har alt for lite å spille på. Ikke synes jeg moralen var noe særlig bra i denne filmen heller. Dette var nesten litt for overfladisk til å kalles underholdning.