( + )

Filmen begynner med svært dramatisk musikk imens vi får vist bygninger som tilhører leirplassen, Camp Arawak. Alt åpner i 1975. Det kjøres vannskikjøring og dessverre går det brutalt ut over en uskyldig familie der ungdommene bokstavelig talt kjører over faren til to små barn. Far og et av barna blir drept i ulykken. Åtte år senere i 1983, lever det gjenlevende barnet Angela sammen med hennes eksentriske tante. Den introverte Angela blir sendt på Camp Arawak for første gang. Hun blir bøllet med med av Judy og Meg. Imens Angelas andre ledere Susie and the og Ronnie prøver å hjelpe henne. Og snart begynner folk å dø på leiren, men hvem er morderen?

Skuespillet er ikke særlig overbevisende med overdramatisering hos skuepillerne. Du får blant annet oppleve en slibrig middelaldrende mann som ikke synes at sommerleirungdommene kan bli for unge. Og så får vi se en Angela som ikke snakker og er svært sjenert. Hun danner et bra grunnlag for å skape ekstra stemning og mystikk i filmen. Så kan vi bare lure på hvem som egentlig er morderen, slik det ofte er i en del slasherfilmer som ikke er oppfølgere.

Filmen er regissert av Robert Hiltzik som også har skrevet manuset til filmen. Han leverer et passe intrikat manusmaterialet som danner et bra utgangspunkt for filmen. På mange måter leverer filmen som en slasher på flere vis, liker også at filmen skiller seg okei ut i mengden. Filmen tar opp flere betente temaer for sin tid, som transseksualitet, homofili og pedofili. Musikken er ogås med på notene på typisk vis, og bygger opp rundt stemningen i filmen.

Filmskaperne forsøker å fange den typiske sommerleirfølelsen med sport, aktiviteter, vennskap og flørting. Alt er ikke superbra laget, men har en del sjarme og entusiasme i hvordan den er skrudd sammen. Det hele er også meget b-filmaktig. Jeg liker den snikete filmingen som kommer hver gang en av ungene som lusker seg rundt på leiren. Vi får ikke se hvem det er som lusker seg rundt. Det går ut over en på kjøkkenpersonalet som får en kokende gryte over seg og kommer på sykehus.

Det er noen skumle skrekkscener som da et lik av en gutt blir funnet med en slange som kommer ut av munnen hans. Mange barn blir sendt hjem av foreldrene etter at det skjer et mord på leiren. Det er også litt ung kjærlighet i luften. Det blir også en del innslag av mange ustabile folk i filmen på den ene eller andre måten. Og en av dem har en veldig fake bart.

Konklusjon
Dette er ikke ille for en slasherfilm å være, men likevel har filmen litt igjen for å holde samme nivå som de beste av Fredag den 13-ende og Halloween. Filmen er ikke veldig skummel, men har sine stunder. Liker skyggene av et av drapene som er en kul effekt i filmen. Sluttscenen er også veldig sprø, men også litt småkul. Alt dette gjør at jeg ruller en meget sterk treer på terningen, for en film som har en del å komme med, men som aldri fremstår som noen klassiker i sjangeren. Da er det bare å se om oppfølgerne klarer å levere de også.