( - )

Vi skal til den amerikanske high schoolen: ‘Ridgemont High’. Der går en gjeng med ungdommer, og vi følger surferduden Spicoli som røyker mer enn han bruker tid på studiene, Brad har har en rask karriere i fast food-bransjen, og jentene Stacy og Linda som har seg noen bomskudd i møte med sex med det motsatte kjønn. Det er duket for et forsøk på en humoristisk skildring av det potente miljøet på Ridgemont High. Det er en tilværelse der ungdommene må forholde seg til både sex, narkotika i tillegg til å legge grunnlaget for deres fremtid i livet...

Jeg er veldig glad i alle slags komedier og var spent på om denne filmen ville gi meg et latterlig utbrudd, og selv om humor er litt subjektivt, så fremkalte dessverre filmen den helt store kilingen av lattermusklene mine. Jeg skal dog innrømme at noen ting var okei morsomt, men for min del synes jeg nok ikke at folk som røyker narkotika er så særlig morsomme i seg selv, og det ble det veldig mye av i denne filmen. Men filmen klarer seg greit likevel, mye på grunn av filmens sjarme og overbevisende fremstilling, heller enn humoristiske kvaliteter alene.

Filmen er basert på Cameron Crowes roman Fast Times at Ridgemont High: A True Story, fra 1981. Regissør Amy Heckerling har levert et knippe gode komedier som jeg setter stor pris på reint underholdningsmessig. Men i mine øyne er det ‘Clueless’ fra 1995 som er den store filmen til Heckerling. Den er en nesten komplett romantisk komedie med gode spøker, passe søt og med sjarmfulle rolleprestasjoner og med et godt manus og regi i bunn. Ellers er jeg også passe svak for SNL-spinnoffen ‘A Night At The Roxbury’. Med ‘Fast Times at Ridgemont High’ leverer Heckerling en god debutfilm, men det er også en film som helt sikkert var langt bedre da den kom enn den virker i dag.

Vi blir kjent med en ung Sean Penn som spiller en rollefigur som røyker dop i stort monn og som bokstavelig talt surfer seg gjennom skoleåret. Penn spiller bra, men er ikke så morsom som jeg hadde håpet på, selv om Penn viser litt av den genialiteten og karismaen som han har senere blitt viden kjent for som dobbel Oscarvinner. Noe av grunnen til at jeg ikke synes Penn er supermorsom, kan bero på at jeg ikke er så fan av stonerhumor. Judge Reinhold spiller også en profilert rolle i filmen, og gjør seg godt i rollen som seniorårelev. Han har bra sjarme og serving av humor, noe han også senere skulle få bruk for i Beverly Hills Purk-filmene. I andre roller treffer vi profiler som Jennifer Jason Leigh (Short Cuts og Annihilation), Vincent Schiavelli (Gjøkeredet, Amadeus og Man on the Moon) og Ray Walston (Stikket og The Apartment).

Selve filmmakeriet er ikke allverdens, men filmen klarer seg fint. Dette virker også noe typisk til kultfilm å være. Synes at filmen er litt for overgjønet til tider, men innimellom har filmen også mer troverdige sekvenser med god karakteroppbygging og sjarme. Det gjør at filmen føles bedre skildret enn den er gjennomsyret morsom. Filmskaperne klarer også å få frem den rette high school-stemningen og det hjelper på til at filmen fremstår som kulere og mer gjennomført enn om dette ikke hadde vært på plass. Filmen har også noe nakenhet i seg. Det blir blant annet noen våte drømmer og bare pupper som blottes til tider. Det er også en del fokus på sex i filmen, som det ofte er i ungdomsfilmer, men jeg synes filmen har mye å gå på også for en ungdomsfilm å være.

Konklusjon
Jeg er litt todelt i synet på filmen. Synes filmen lykkes på noen områder og da særlig på sjarme og glimt i øyet. Men filmen kunne vært en del morsommere, selv om jeg ler av en del gjennom filmen. Dermed er dette langt i fra krise, men heller ikke noen topp komedie. Skuespillet er litt varierende, men Sean Penn er den profilen i tillegg til Judge Reinhold, som jeg husker best i løpet av filmen. Om du er litt over gjennomsnittet glad i dophumor og high school-filmer, er dette noe å prøve seg på. Jeg ruller en veldig forsiktig firer på terningen for en film som ikke innfridde helt til forventningene.