Vi følger den vakre og vellykkede, Andie Anderson. Hun er en lettvekter av en skribent i et dameblad som skriver lette guider om alt mulig. Men innerst inne ønsker hun å heller skrive om noe som betyr mer, som politikk eller annet materiale med mer substans.

Andie er faktisk så pen at venninne hennes sier at hun kan bjeffe hva hun vil til menn og de likevel vil logre med halen og elske henne like mye. Inspirert av sin håpløse venninne som hele tiden går i alle de klassiske fellene i et forhold, tenker hun å date en mann og forsøke å gjøre alle disse feilene og se hvordan han reagerer. Det føder artikkelen: ‘Hvordan bli dumpet på 10 dager’.

Ben Barry er også en hunk som representerer seg på den mannlige siden av befolkningen, han mener at alle jenter kan falle for ham på kort tid. Han inngår et veddemål om at Anderson skal falle for ham på ti dager. Så gjenstår det å se hvem som trekker det lengste strået av de to. Dette blir litt komplisert, siden begge ikke vet om den andres agenda...

Konseptet til filmen er veldig enkelt og litt søkt. Morsomhetene ligger i spillet om å få den andre til å henholdsvis falle for den andre eller bli dumpet av den andre. Det er to motstridende poler som skaper noe komikk i spillet som oppstår i å klare sitt ‘oppdrag’. Det blir en del komiske poenger ut av at dame skal virke kostbar og gjøre alt det han ikke liker og han skal bare være ‘Mister perfect’ hele veien for å få henne til å falle for ham. Så kan vir bare gjette hvordan det går når begge får vite at den andre har løyet for en.

Skuespillet er ikke akkurat i verdensklasse på noe måte. Her gjør skuespillerne seg veldig til og overspiller i an marsj for å presse frem poenger. Dette var i tiden før Matthew McConaughey ble sett på som en solid Hollywoodskuespiller. På denne tiden var han bare en flørtepus som noe pent å se på i simplere filmer som dette. I den andre hovedrollen finner vi Oscarnominerte Kate Hudson, som ikke får veldig mye å spille på i denne simple komedien.

Regien er ved Donald Petrie som står bak andre filmer som ‘Gretne, gamle gubbar’ og ‘Miss Undercover’. Med andre ord er Petrie bevandret i landskapet i krysningen mellom romantikk og komedie, og dette er ingen unntak, men denne filmen lyser ikke like sterkt som de nevnte filmene. Filmen er dog helt ok laget reint teknisk, men det er mye å gå på for å få dette til å glimre mer og bli noe i nærheten av en klassiker eller bare en folkehit.

Konklusjon
Filmen er ikke det helt store og oppfattes som veldig midt på treet. Likevel er en del av humoren er faktisk litt moro, selv om filmen er grunn som bare det. Det skaper litt latter og det redder litt av inntrykket i denne romantiske komedien. Du trenger heller ikke å være hjernekirurg for å vite hvordan dette vil gå til slutt, men på den annen side er det slikt i alle romantiske komedier. Filmen skal i alle fall ha for forsøket at den forsøker seg på et bittelitt annet utgangspunkt enn de fleste andre. Men dette utgangspunktet blir både filmens styrke og svakhet på samme tid. Styrke fordi det skaper et scenario for humor i en situasjonskomedie, og svakhet fordi ikke alltid filmen føles like troverdig og naturlig.