---

Ingress:

Vi følger Wyatt Earps liv fra begynnelse til godt ut i voksen alder. Der får vi se at Wyatt Earp er en mann som ikke lar seg kue, selv om han opplever mye vondt rundt seg. Etterhvert kommer han til byen Tombstone. Det er en by der korrupsjonen styrer og de lovløse skummer fløten. Det er noe Wyatt Earp vil sette en stopper for, når han tenker å bli en lovens vokter som setter hardt mot hardt i kampen for å frigjøre folket fra terroren som ligger over byen...

Anmeldelse:

For en stund siden så jeg Tombstone som også gjengir den klassiske historien og har alltid vært fascinert av westernfilmer. Jeg har ikke sett Wyat Earp før og var veldig spent hva denne storfilmen ville bringe til torgs. Filmen begynner med episk filmmusikk av James Newton Howard. Det er en filmmusikk av den storslagne sorten, som skaper et engasjement i meg fra første stund og med det lener jeg meg litt tilbake, slapper av og lar meg underholde, men filmen er dog ikke like underholdende hele veien. Til det blir den for svulstig og klisjemessig fortalt.

Tombstone var meget actionpreget og Wyatt Earp er ikke like pumpet full av kuler og krutt, selv om filmen har sine actionfylte øyeblikk som er med på å skape litt underholdning. Filmskaperne tar seg god tid til å fortelle historien om Wyat Earp. Filmen er veldig dramapreget og ikke så typisk westernaktig som jeg kanskje skulle ønske. Det er dog noen store episke scener som viser naturen og prærien på sitt vakreste, men ellers er dette litt mer forsiktig og nedtonet i stilen. Tempoet i filmen er dog meget lavt, men jeg lar meg ikke prege nevneverdig av det, selv om jeg i perioder glimter litt ned på klokken og tenker at filmen bruker litt vel lang tid på å komme til poenget. Det fordi en film på over tre timer spilletid er ganske lenge, selv for en westernfilm av dette slaget.

Regien er ved Lawrence Kasdan som også står bak kule filmer som ‘Silverado’ og ‘Body Heat’. Denne gangen har han laget en mer forsiktig film, men som likevel beveger seg i landskapet mellom eventyr og helter med en liten romantisk ‘touch’ som skal live opp inntrykket. Filmen er meget flott fotografert og dette fotoarbeidet gjør at jeg aldri helt klarer å misslike filmen, fordi den virkelig bra ut. Det er noe med fargespillet, klippearbeidet og scenografien som gjør at jeg tar filmen mer seriøst. Du får noen skikkelig nydelige sekvenser i filmen som bøflene som forflytter seg over en slette og løper ut i vannet så vannspruten står oppover beina og pelsen dens.

Kevin Costner var og er en stor skuespiller og han klarer å prege filmen med sin hovedrolle, selv om dette ikke er noe i nærheten av hans beste roller på noe plan. Til det er filmens rollefigur rett og slett for sympatisk og oppofrende på en måte det er vanskelig å tenke seg, og det til tross for at rollefiguren også tar litt feile valg og forsøker å fremstå som litt småslem innimellom, men det dveles aldri ved dette og Earp, blir alltid en Costnergodgutt, uansett hva han foretar seg, også når han skal virke ‘kald’, mørk og kompleks. I tillegg møter du andre store navn som Dennis Quaid, Gene Hackman, Michael Madsen, Bill Pullman, Isabella Rossellini og Tom Sizemore.

Wyatt Earp føles litt episodisk, nesten som en miniserie. Med det mener jeg at det dveles med mye, men også en del partier forteller filmen om ting som også glir litt for raskt forbi. Du får blant annet se at årene flyr og ekteskap går fløyten på tragisk vis og stadig er Wyatt Earp på jakt etter nye marker å pløye. Det blir nesten litt for mye av det gode med fortellingen om Wyatt Earp. Beretningen er på grensen til parodisk til tider, men jeg synes filmen klarer å holde seg innenfor og ikke krysse grensen til det for heltete og for dramatiserte slaget.

Jeg skal dog innrømme at jeg draes litt ut av filmen noen ganger underveis, fordi det blir for mye av det gode, men filmen er godt laget og kommer unna med litt lav 'pacing' på grunn av sitt forsøk på storslagenhet. Det er nemlig ikke til å skjule at filmskaperne satser høyt og da, kan man noen ganger bomme litt, og denne filmen treffer heldigvis mer enn den bommer, men er ikke for alle, likevel er dette blitt en film som er lett å like for folkeroten, og da særlig fans av Kevin Costner, som også var en foregangsmann for å få filmen laget.

Konklusjon
Det varer og det rekker i denne biografifilmen om Wyatt Earp som varer i godt over tre timer, men til tross for at filmen er litt langtekkelig til tider, klarer jeg aldri helt å misslike filmen hel heller. Filmfortellingen er også veldig rett frem og det som fortelles er ikke lett å relatere seg til, likevel føles filmen bedre og bedre utover og mot slutten er filmen også litt spennende, selv om jeg vet hvordan det kommer til å gå siden dette er en så kjent og mange ganger fortalt historie. Skulle dog ønsket at filmskaperne klarte å legge inn mer særegenhet i materialet. Dette ble rett og slett for typisk. Filmen har dog fortreffelig produksjonskvalitet og du merker at den er påkostet og det redder filmen opp på fireren på terningen, med et veldig pluss for stødig fotoarbeid.